Verdidebatt

Johannes’ openberring blir den mest aktuelle boka

OPENBERRINGA: For berre femti år sidan verka bileta fjerne og urealistiske: At sola skulle få makt til å svi menneska med eld, at ein tredjedel av livet i havet skulle døy, eller at trea på jorda skulle brenne opp.

Dersom vi set oss ned på øya Patmos, der Johannes skreiv Openberringa, kva ser vi da?

Vi ser ut over Egearhavet mellom Hellas og Tyrkia, eit havområde der nokre av dei største krisane i verda i dag utspelar seg. Vi ser migrantar drukne i Egearhavet. Vi ser ein natur i rask endring, med stadig hyppigare hetebølgjer. Og frå langt borte kan vi kjenne røyklukta frå skogbrannane i Hellas og Tyrkia.

Syna til Johannes har vorte oppfatta som uforståelege framtidsvisjonar. For berre femti år sidan verka bileta i boka fjerne og urealistiske. Da verka det fjernt at sola skulle få makt til å svi menneska med eld, at ein tredjedel av livet i havet skulle døy, eller at trea på jorda skulle brenne opp. Men bileta er ikkje lenger så fjerne. Nå er dei høgst reelle visjonar av vår eiga samtid.

Openberringa kjem til å bli den mest aktuelle boka for kristen forkynning i framtida

Openberringa er den boka i Bibelen som talar tydelegast om ein natur i rask endring. Boka har eit språk for dei klimaendringane som vi ser omkring oss. Ho set ord på den uroa som mange kjenner i vår tid. Difor kjem Openberringa til å bli den mest aktuelle boka for kristen forkynning i framtida.

Ingen andre bøker i Bibelen formidlar den same skremmande kjensla av at alt blir verre, av at verda er komen ut av kontroll. Ingen andre bøker formidlar den same kjensla av at vi ikkje lenger greier å bremse vondskapen. Slik klarer Openberringa å setja ord på den fortvilinga som mange, ikkje minst ungdommar, kjenner i møte med klimaendringane i dag.

Sagrusten

Ein samtidsvisjon

Openberringa er i ferd med å bli ein samtidsvisjon av oss og vår eiga tid. Dei siste åra har både vitskapen, media og politikarar byrja å bruke mange av dei same orda som Openberringa. Ord og vendingar frå boka dukkar opp på stadig fleire stader. «Ingen var forberedt på den apokalyptiske varmen», skreiv VG i fjor sommar. «Det er skrekkfilmscener som utspiller seg», skreiv Dagbladet. Klimaforskarane målar eit bilete av framtida som er like dramatisk som dei hendingane som Openberringa skildrar.

I denne situasjonen må ikkje kristne forsamlingar vera klimafornektarar. Det ville vera eit tragisk paradoks dersom kyrkjene – nett i ei tid da både media og forskarar byrjar å seia det same som Openberringa – snur ryggen til det som samtida vil seia til oss. I staden burde kristne kyrkjer invitere klimaforskarar og unge klimaaktivistar inn i samlingane sine, for å lære meir om tida vi lever i.

Ingen andre bøker i Bibelen formidlar den same skremmande kjensla av at alt blir verre

Ein hall med speglar

Openberringa har vore ei lukka bok for mange. Framtidsvisjonane har vore skremmande for generasjonar av lesarar. Men i vår tid er Openberringa ei open bok. Boka har den fascinerande evna at ho alltid er open for nye lesarar, og at ho opnar dei som les i henne. Ho syner oss eit bilete av oss sjølve og vår eiga samtid. På eit vis kan vi seia at boka forstår oss og tida vi lever i.

Eg tenkjer at Openberringa liknar på ein stor hall med speglar. Vi kan gå frå kapittel til kapittel og sjå at boka viser oss stadig nye spegelbilete av oss sjølve og vår eiga tid. Slik var det for fem hundre år sidan, slik er det i dag, og slik vil det vera i framtida. Boka avslører oss og får oss til å spørja kvifor vi lever slik som vi gjer, kvifor vi har prioritert slik som vi har gjort.

A firefighter tries to extinguish the flames next to motorcycles during a wildfire near Megara town, west of Athens, Greece, Wednesday, July 20, 2022. The new fire broke out in the hills outside the town of Megara, 40 kilometers (25 miles) to the west, prompting a new, but more limited, round of evacuations. (AP Photo/Petros Giannakouris)

Poenget for oss som les boka i dag, er ikkje å forstå alt, heller ikkje å lage eit tidsskjema over alt som skjer i boka. Poenget er heller å la seg gripe av dei bileta som boka held opp framfor oss, og spørja: Korleis kan desse bileta hjelpe oss å forstå oss sjølve og vår eiga tid?

Nokre teologar er opptekne av å lage tidsskjema over alt som skal skje i framtida. Dei diskuterer for eksempel kva tid «den store trengsla» skal koma. Men millionar av menneske opplever at dei står midt oppe i trengsla akkurat nå. Anten fordi dei lever midt i forfølging for trua si, fordi dei må flykte frå krig og svolt, eller fordi dei bur midt i ein natur som går til grunne rundt dei. For trengslene er her alt nå, og det er nå det gjeld å gjera det gode, det rette.

Verbum forlag

«Korleis kunne dei?»

Vi ser gjerne attende på tidlegare generasjonar og rister på hovudet av dei feilstega dei gjorde. Og vi spør oss: «Korleis kunne dei la vera å handle? Korleis kunne dei vera så blinde?» Det same kjem framtidige generasjonar truleg til å seia om oss og vårt misbruk av jorda som Gud gav oss. Aller mest kjem dei til å klandre oss for at vi ikkje gjorde noko for å stanse endringane i naturen medan vi enno hadde tid. Den britiske politikaren Ed Miliband skreiv i fjor sommar:

«Vi kjem til å sjå attende på somrar som denne, ikkje som dei varmaste vi har hatt nokon gong, men høgst sannsynleg som dei svalaste vi nokon gong har opplevd».

Det einaste vi ikkje må gjera, er å gje opp

Johannes’ openberring fortel oss ikkje nøyaktig kva vi skal gjera i alle situasjonar. Johannes har vore nøye med å formidle syna sine, utan å tolke kva dei skal tyde. Han har overlate tolkinga til lesarane. Slik har Openberringa vorte ei bok som er open for lesarar til alle tider og i alle kulturar, så vi kan stige innanfor permane. I boka mi om Openberringa har eg prøvd å stige inn i tekstene og sjå alt på nytt. Det same håpar eg mange andre lesarar vil gjera.

Firefighters and policemen evacuate an elderly woman from her house in Penteli, Greece, on Tuesday, July 19, 2022. (AP Photo/Thanassis Stavrakis)

Det einaste vi ikkje må gjera, er å gje opp. Openberringa tek stadig opp att orda om å halde ut. «Her gjeld det å halde ut», tek Johannes opp att. Boka inneheld ikkje ordet «håp». I staden brukar ho nokre andre ord: Verba «hald fast» og «hald ut» og substantivet «tolmod» er dei einaste orda i boka som seier kva vi menneske skal gjera. Boka utfordrar oss til å halde fast på trua på Jesus, til å halde ut dei prøvingane som kjem over oss, og til å vera tolmodige midt i den verda der vi lever, medan vi arbeider for å gjera det beste for alle menneske.

---

Hans Johan Sagrusten

  • Fødd 1970.
  • Sokneprest i Lom, teolog, bibelomsetjar, forfattar og foredragshaldar.
  • Aktuell med boka Johannes’ openberring. Ein samtidsvisjon (Verbum)

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt