Naturen taper når skognæringen har ansvaret

Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund, maler et rosenrødt bilde av skognæringens miljøhensyn den 5. juli i Vårt Land. Naturpanelet (IPBES) lanserte nylig en rapport om verdisetting av natur, hvor de peker på at kortsiktig profitt og økonomisk vekst trumfer naturverdier.

Når skognæringen selv har ansvar for miljøhensynene, blir dessverre naturen ofte den tapende part for økonomiske interesser. Et grønt skifte må skje i rammene av et bærekraftig skogbruk som også tar artsmangfoldet på alvor.

På det punktet har skognæringen langt igjen å gå. Dette handler ikke om kartleggingsmetoder, men om vilje til å ta ansvar.

Internasjonalt viktig skogareal har blitt drevet med regulær flatehogst og solgt som miljøsertifisert tømmer

Alvorlig for mange arter

Intensivt skogbruk er den viktigste årsaken til redusert artsmangfold. Hver femte skoglevende art står på Norsk rødliste for arter. 84 prosent av de truede artene i skog er knyttet til gammel naturskog som aldri har vært flatehogd, med mye og variert død ved.

Den gamle naturskogen som er mest økonomisk interessant å hogge og som har størst funksjon for de truede skoglevende artene, er halvert de siste 25-30 årene. Mengden død ved i annen skog er bare 15-20 prosent av det man finner i naturskogen, og mindre variert.

Vi får ikke til et grønt skifte så lenge skogeiersamvirkene hogger de få prosentene vi har igjen med artsrike og internasjonale viktige naturskoger

Skogbrukets egne miljøregistreringer

Biofokus kritiserer ikke selve kartleggingsmetoden MiS (Miljøregistrering i skog), men hvordan den utføres. Våre undersøkelser viser systematisk feilaktig bruk av metoden, underkartlegging av biologisk viktige arealer og mangelfull biologisk kompetanse.

Biofokus er ikke den eneste som har pekt på det samme mønsteret med underrapportering av livsmiljøer. En NIBIO-rapport støtter flere av de viktigste konklusjonene i kritikken fra Biofokus om mangler ved registreringene.

NIBIO påviste 2-3 ganger flere livsmiljøer ved etterkontroll i 2020 enn ved kartleggingen av samme areal i 2009, og skriver at «en god del areal som tilfredsstilte kravene i instruks benyttet i 2009 ikke ble fanget opp i taksten».

[ – Vi har fjernet oss så mye fra skaperverket at vi ikke skjønner at naturen er alt vi har og alt vi er ]

Nære økonomiske bånd

At skognæringen selv kartlegger naturverdiene i skog, blir som bukken som passer havresekken. Da er det ikke så rart at næringen selv bare finner en brøkdel av de faktiske naturverdiene i skogen. De nære økonomiske båndene som er mellom kartleggere, grunneiere, tømmerkjøpere, miljøsertifisering og landbruksforvaltningen er ikke heldige for å få et godt kunnskapsgrunnlag for viktige naturverdier i skog.

Kartleggingen av nøkkelbiotoper i skogbruket er grunnmuren som mye av den øvrige skogsertifiseringen står på. Dersom dette fundamentet er dårlig, vakler mange av kravene i PEFC skogstandard.

Det er derfor helt essensielt at kvaliteten i MiS-kartleggingen kommer opp på et helt annet nivå enn det de har hatt de siste 20 årene.

[ Professor i naturvern: «Snart kan Norge ha hogget seg ut av sin egen naturarv» ]

Feil i beregninger

Sørlie hevder at en gjennomsnittlig naturtypefigur etter kartleggingsmetodikk DN-13 er 400 daa. Det stemmer ikke. For skoglokalitetene som ligger i karttjenesten Naturbase er 59,5 % av naturtypefigurene mindre enn 40 daa, mens bare 5,7 % er større enn 400 daa.

Gjennomsnittlig naturtypefigur er 134 daa, altså langt under det Sørlie påstår at de er. Skogbiotopene må avgrenses etter naturforholdene og ikke etter politiske beslutninger.

[ «Eksperter mener skognæringen toner ned miljøverdi i jakt på tømmer til gode priser» ]

Dårlig kunnskapsgrunnlag truer artsmangfoldet

Til tross for at store deler av det unike skoglandskapet i Follsjå i Notodden er MiS-kartlagt av skognæringen, er naturverdiene i svært liten grad blitt fanget opp. Det dårlige kunnskapsgrunnlaget har ført til at internasjonalt viktig skogareal har blitt drevet med regulær flatehogst uten spesielle hensyn og videre solgt som miljøsertifisert tømmer.

Senest i vår hogde AT-skog et areal med internasjonalt viktig furuskog i Notodden på tross av at de hadde fått tilsendt rapport om de store naturverdiene fra Biofokus. Det samme ufullstendige kunnskapsgrunnlaget er utgangspunktet for forvaltningen av skogen over hele landet.

Både natur- og klimakrisa må løses samtidig. Vi får ikke til et grønt skifte som også tar nødvendige hensyn til artsmangfoldet og naturkrisen så lenge skogeiersamvirkene hogger de få prosentene vi har igjen med artsrike og internasjonale viktige naturskoger.