Verdidebatt

Ensidig og feil om skogbrukets miljøarbeid

SKOGVERN: Skogbruket har tatt ansvar for å kartlegge de viktigste livsmiljøene i norsk skog, som skal settes av der vi driver skogbruk. Det har skogbruket og skogeierne all grunn til å være stolte av.

En hogstflate hvor det er satt igjen livsløpstrær av osp. Dette er trær som skal få vokse helt til de dør naturlig.

Kommentaren «Arvegodset i skogen» i Vårt Land 7. juni etterlater et inntrykket av at høye tømmerpriser fører til at skogbruket underslår informasjon om skogens miljøverdier. Det er direkte feil. Svært få vet at så godt som alt skogbruk i Norge er miljøsertifisert og at vi driver et systematisk miljøarbeid som har gitt gode resultater.

Hans Asbjørn K. Sørlie, Direktør skogbruk og miljø, Norges Skogeierforbund

Skogbrukets vern av arter

Det finnes nå om lag 26.000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst påvirker naturlig nok de artene som er der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av.

Skogbruket har frivillig kartlagt og avsatt ulike livsmiljøer i mer enn 70.000 nøkkelbiotoper

—  Hans Asbjørn K. Sørlie

Eksempler på livsmiljøer som er viktige for sjeldne og truede arter er gamle trær, døde trær og eldre løvskog. Skogbruket har frivillig kartlagt og avsatt ulike livsmiljøer i mer enn 70.000 nøkkelbiotoper, med et samlet areal på mer enn en million dekar. Her røres normalt ingenting, og skogen får lov til å vokse helt til den dør naturlig. I tillegg har skogeierorganisasjonene selv tatt initiativ til ordningen med frivillig vern av skog, som virkelig har redusert konfliktnivået og satt fart på skogvernarbeidet. Siden ordningen ble innført i 2005 ordningen bidratt med 3,6 prosent av de totalt 5,2 prosent av skogen som nå er vernet.

Alle de ulike miljøhensynene (og den samlede skogforvaltningen) gjør at det biologiske mangfoldet i den norske skogen utvikler seg positivt. Landsskogtakseringen viser blant annet at det blir mer gammel skog, flere grove trær, døde trær og mer lauvskog.

Uegnet kartleggingsmetode

I kommentaren går journalist Turid Sylte langt i å hevde at skogbruket har fått det hele og fulle ansvaret for kartlegging av skognaturen. Det er ikke tilfelle. Miljødirektoratet bruker årlig mer enn 100 millioner kroner på kartlegging av natur, hvorav skogen utgjør en stor del. Skogbruket har først og fremst tatt ansvaret for å kartlegge de viktigste livsmiljøene, som skal settes av der vi driver skogbruk. Et ansvar skogbruket og skogeierne med all grunn kan være stolte av å ha tatt.

Vårt Land velger seg den «uavhengige» organisasjonen Biofokus som sannhetsvitne for at skogbruket underslår informasjon om miljøet. Men når organisasjonen har sitt utspring i Naturvernforbundet Oslo og Akershus og jobber for å skaffe seg flere kartleggingsoppdrag, kan man spørre seg hvor uavhengige de er.

Hvis man ser nærmere på rapporten til Biofokus hvor de setter sine registreringer opp mot miljøregistreringene i skogbruket, ser man at det blir som å sammenlikne epler og pærer. Den kartleggingsmetoden som Biofokus fremholder som fasit, har resultert i naturtypefigurer med en gjennomsnittlig størrelse på mer enn 400 dekar, eller litt mindre enn en vanlig norsk skogeiendom. Det sier seg derfor selv at slike figurer ikke er egnet for å sette av som hensyn der man driver skogbruk. Det styrker heller ikke resonnement til Biofokus at metoden de legger til grunn som «fasit» ble forkastet av Stortinget i 2015 på grunn av manglende vitenskapelig forankring ­– og derfor ikke lenger kan brukes i offentlig kartlegging.

Kartlegging av natur er komplekst, og skogbrukets miljøregistreringer er ikke perfekte. Miljøregistreringene i skog skal derfor evalueres hvert 15. år. I en del tilfeller vil det være behov for å forbedre kvaliteten, øke avsatt areal og ta inn over seg ny kunnskap.

Positiv utvikling

Landbruks -og matdepartementet og Klima -og miljødepartementet utredet i 2021 forvaltning av den gamle skogen og ivaretagelse av nøkkelbiotopene. I konklusjonen pekes det på den positive utviklingen for gammelskogen og at en videreføring av dagens samlede forvaltning av skogressursene vil føre til ytterligere utvikling i samme retning. Det vil skogbruket jobbe for at vi skal lykkes med.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt