Verdidebatt

Politiet forskjellsbehandler minoriteter

YTRINGSFRIHET: Koranbrenningen til Sian har tiltatt uten at det har fått polititet til å gå ut på samme måte som ved brenning av prideflagget.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Ytringsfriheten er en av demokratiets viktigste friheter. I Norge er vår rett til å ytre oss vernet av Grunnlovens § 100. Det skal vi være stolte og glade for. Det er flere begrensinger i retten til å ytre seg. Straffelovens paragraf 185, 2 ledd er et eksempel på dette. Den lyder slik: Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: a. Hudfarge eller nasjonal opprinnelse. b. Religion eller livssyn. c. Seksuell orientering. d. Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. e. Nedsatt funksjonsevne.

De senere årene har den innvandrerfiendtlige organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) hevdet sin rett til ytringsfrihet når de reiser rundt i landet og brenner Koranen og forteller norske muslimer at de ikke hører hjemme i Norge. Det er lite tvilsomt at dette rammer en minoritet av muslimer her til lands. De opplever brenningen av Koranen, samt hatefulle utsagn, som både ringeakt og hån av deres religion og rett til å være her i Norge.

Dette har vært vurdert opp mot straffelovens forbud mot hatefulle ytringer, men politiet har definert disse handlingene fra Sian som vernet av ytringsfriheten. Når Sian brenner Koranen foran en moské, beskytter politet deres rett til å gjøre dette med hjemmel i Grunnlovens bestemmelse om alle borgeres rett til å ytre seg.

Mitt problem er ikke at Sian sine bokbål og hatefulle ytringer vernes av ytringsfriheten, men det viktige spørsmålet blir om minoriteter behandles likt

Ikke akseptabel flaggbrenning

Mitt problem er ikke at Sian sine bokbål og hatefulle ytringer vernes av ytringsfriheten, men det viktige spørsmålet blir om minoriteter behandles likt i vurderingen av hva som er hatefulle ytringer som skal straffes og hvilke ytringer som vernes av ytringsfriheten. Om ikke reglene om ytringsfrihetens grenser vurderes likt i forhold til de minoriteter som vernes av straffelovens regler om hatefulle ytringer, vil respekten for ytringsfriheten komme under press. Vi er ikke tjent med at en så grunnleggende verdi som ytringsfrihetens grenser ikke vurderes prinsipielt og rettferdig i forhold til de grupper som rammes.

Spørsmålet om politiet forskjellsbehandler grupper av minoriteter, oppsto i forbindelse med brenningen av prideflagg 1. juli på Haugenstua i Oslo. Oslo-politiet opplyste blant annet til NRK at de så alvorlig på hendelsen og ville undersøke om brenningen av prideflagget var hatkriminalitet. Dette er en viktig uttalelse, fordi den signaliserer til alle i Norge at brenning av prideflagg ikke er akseptabelt. Det kan rammes av straffelovens regler om hatkriminalitet.

Sians koranbrenning

Jeg tenker at disse to forholdene – brenning av Koranen og brenning av prideflagg – er lignende forhold hvor det enten må argumenteres for ytringsfriheten borgerne har etter grunnloven til å gi utrykk for sitt syn, uansett hvor forkvaklet det er, eller så må politiet signalisere at begge forhold vil bli undersøkt i forhold til straffbar hatkriminalitet. Jeg finner ikke noe juridisk grunnlag for å forskjellsbehandle disse minoritetene som rammes på denne måten.

Politiet opplyser at de ser særlig alvorlig på brenning av prideflagg som følge av de tragiske drapene i Oslo rettet mot homofile. Det er lett å være enig i dette, samtidig som vi godt husker den alvorlige skytingen i en moské i Bærum rettet mot muslimer. Koranbrenningen til Sian har tiltatt etter denne hendelsen uten at dette har fått polititet til å gå ut på samme måte som ved brenning av prideflagget. Bokbrenning har også en historisk kontekst av hat og rasismen etter nazistenes brenning av jødiske skrifter før og under andre verdenskrig. Dette som ledd i et av menneskehetens største krigsforbrytelser. I denne konteksten kan jeg ikke se at det aktuelle nyhetsbildet skal påvirke politiets prinsipielle tilnærming til ytringsfrihetens grenser mellom de aktuelle gruppene.

Jeg finner ikke noe juridisk grunnlag for å forskjellsbehandle disse minoritetene som rammes på denne måten

—  Geir Lippestad

Forståelig frustrasjon

Dette er bare en teoretisk diskusjon, kan noen hevde. Men kanskje så vi et utslag av frustrasjon lørdag 2. juli når Sian fant det for godt å brenne Koranen utenfor en moské og politistasjon på Mortensrud i Oslo. Jeg har sjekket alle meldinger fra politiet, men finner ingen uttalelse om at de vil undersøke om handlingene eller ytringer fra Sians medlemmer skulle undersøkes med tanke på hatkriminalitet.

Etter hendelsen ble bilen til Sians leder presset av veien. Åpenbart en straffbar og uakseptabel handling. Uten å spekulere i motiv, er det likevel forståelig at frustrasjonen renner over dersom muslimer opplever at deres rett til å bli vernet mot hatkriminalitet ikke er like beskyttelsesverdig som andre minoriteter i Norge. Politiet må derfor være sitt ansvar bevisst med tanke på deres prinsipielle tilnærming til ytringsfrihetens grenser. Dette er viktig for alle gruppers respekt for denne viktige verdien i vårt samfunn.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt