Til alle mine skeive venner: Unnskyld!

Angrepet i Oslo var grusomt. To liv tok brått slutt, og mange liv ble endret for alltid. Det var etter alt å dømme én manns onde verk. Fordømmelsen er heldigvis massiv, og støtteerklæringene til de rammede, de etterlatte og det skeive miljøet er mange.

Dårlig samvittighet

Jeg har alltid støttet skeives rettigheter. Jeg har alltid ment, av hele mitt hjerte, at alle mennesker må få være den de er og elske den de elsker. Jeg har sagt det i KrF-møter. Jeg har sagt det til barna mine, og jeg har sagt det i avisa. Jeg har sagt det i sosiale medier, og jeg har sagt det til skeive venner og bekjente. Likevel kjenner jeg på et stikk av dårlig samvittighet. Hvorfor?

Noen ganger har jeg tilpasset budskapet mitt. Noen ganger har jeg vært opptatt av ikke å provosere mennesker som kanskje har en annen oppfatning enn meg selv. Det kan ha vært potensielle velgere. Det kan ha vært mennesker jeg har vært avhengig av for å kunne beholde politiske posisjoner. Det er ikke bra.

Jeg skammer meg over at jeg ikke har heist regnbueflagget langt oftere enn jeg har gjort

—  Anders Tyvand

Jeg må skynde meg å legge til at jeg har til gode å møte én eneste tillitsvalgt eller folkevalgt i KrF som ikke vil slutte helhjertet opp om at skeive har eksakt samme verdi som heterofile. Mange tror dessverre det motsatte. Det er trist, både for KrF og for de skeive.

[ KrF-topp opprørt over Pride-utfall. Advarer mot å «fiske stemmer i en dam» av konservative ]

Nestekjærlighet

Men KrF fisker stemmer i en dam der mange velgere har et såkalt klassisk syn på ekteskapet, og der noen tenker at en sentral oppgave for et kristendemokratisk parti bør være å bidra til at flest mulig lever i tråd med en viss tolkning av Bibelen. Jeg mener det er grunnleggende galt.

Vår oppgave er å føre en politikk som kan skape et samfunn som er godt for alle; både mennesker som er enige med oss og mennesker som er uenige med oss. Mennesker som er kristne, heterofile, homofile, muslimer, ateister, transpersoner, hinduer, jøder og alt mulig annet. Og i KrF tror vi at et godt grunnlag for å skape en slikt samfunn, er å finne i de kristne grunnverdiene; det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.

Likevel har jeg altså lagt bånd på meg selv ved noen anledninger. Jeg har manglet frimodighet. Det er som sagt ikke bra.

Jeg må innrømme at jeg kjenner på en usikkerhet når jeg ønsker folk «Happy Pride» i sosiale medier. Jeg er usikker på hvilke reaksjoner jeg vil få når jeg poster regnbueflagget på profilen min. Når jeg, en kristen, heterofil familiefar kan kjenne på en slik usikkerhet, kan jeg knapt forestille hvordan det må oppleves for en ung, homofil gutt å komme ut av skapet. Det er en vond tanke. Og jeg skammer meg over at jeg ikke har heist regnbueflagget langt oftere enn jeg har gjort.

Pride handler om kjærlighet

Betyr det at jeg er enig med Foreningen Fri i ett og alt? Nei, selvsagt ikke. Vi er uenige om flere saker. De debattene skal jeg gjerne ta. Men jeg blir opprørt når noen – også blant mine egne partifeller – hevder at Pride ikke lenger handler om kjærlighet, men om politikk.

For tusener av skeive handler Pride nettopp om kjærlighet. Det handler om aksept. Om muligheten til å være seg selv. Om retten til å elske den man elsker. Det er de som velger å fokusere på uenigheten med Fri, som forsøker å gjøre Pride til noe annet. Det har vi ikke råd til å akseptere. Til det er Pride for viktig og for dyrebart.

[ Pastor Erik Andreassen: «Vi må be om tilgivelse for at vi som kirke henviste folk til terapi» ]