Gjenreisningen av det samiske samfunnet etter mer enn 100 års ødeleggende fornorskning startet for alvor på 1970-tallet. Et sammenhengende skadeverk på samisk språk, tradisjon og samfunnsorden måtte repareres. Utfordringene i gjenreisningsarbeidet var innvevd i hverandre: Samiske språkmiljø trengte nye skoleordninger, samiske næringer trengte en ny forvaltning og helsetjenesten trengte fagmiljø med nærhet til samisk tradisjon og blikk for fornorskningens ødeleggelser. I arbeidet med å gjenreise samisk kulturtradisjon var det dessuten behov for et levende samisk kulturliv som arbeidet med den samiske sjel.
Institusjonsbyggingen var avgjørende i arbeidet med å gjenskape en levende samisk tradisjon. Sametinget og Samisk Høgskole ble opprettet i 1989 og samordnet ny strategisk innsats. Helt avgjørende ble satsingen innafor samisk utdanning og helse, som på mange måter ble nullet ut under fornorskningen. All denne innsatsen i samisk samfunnsbygging var sterkt inspirert av Kongens tale ved åpningen av Sametinget i 1997: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk: nordmenn og samer».
Helsetilbudet
Grunnsteinen til en ny helsetjeneste for den samiske befolkningen ble lagt gjennom etableringen av Samisk legeforening i 1984. Dette skjedde samtidig med etableringen at Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Karasjok samme år. I 1987 opprettet en gruppe medisinske pionerer et somatisk spesialistlegesenter for den samiske befolkningen samme sted.
Sámi Klinihkka har møtt liten forståelse for sitt samiske samfunnsoppdrag og blitt den store taperen
— Nergård og Johnsen
Disse etableringene var avgjørende for en helsetjeneste tilrettelagt for den samiske befolkningen i Finnmark, men ble også en stor inspirasjonskilde for de samiske miljøene i alle de fire nasjonalstatene samene bebor. Spesialisthelsetjenesten i Karasjok tiltrakk seg berettiget oppmerksomhet fra det internasjonale urfolkssamfunnet. Den var basert på solid innsikt i det samiske samfunnets språk- og kulturtradisjon og avgjørende for utformingen av en samisk helsetjeneste. Dessuten var tilbudet også et viktig tjenestetilbud for hele Finnmarks befolkning.
I 1995 gikk den somatiske spesialisthelsetjenesten over fra å være privat til fylkeskommunal under Finnmark Fylkeskommune. Da foretaksmodellen ble etablert i helsetjenesten i 2002, ble fagmiljøet i Karasjok innlemmet i Finnmarksykehuset. Denne organiseringen ble starten på en ulykkelig tid for den samiske spesialisthelsetjenesten som var bygget opp stein for stein av det samiske fagmiljøet.
Samisk helsetjeneste på avveier
I 2018 inngikk Sametinget en samarbeidsavtale med Helse Nord RHF om den samiske spesialisthelsetjenesten, som i 2018 ble organisert i en egen klinikk, Sámi klinihkka. Avtalen var eksplisitt begrunnet med Grunnlovens paragraf 108 («sameparagrafen») og ILO-konvensjonen nr. 169, art. 25 og skulle gi et tilbud til hele den samiske befolkningen i Norge:
«Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Helse Nord RHF skal fremme en utvikling av spesialisthelsetjenester som ivaretar den samiske befolkningens rett til likeverdige helsetjenester, og sikre at tjenestene er tilrettelagt samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn».
Helse Nord RHF overlot fra starten i 2002 ansvaret for tjenestetilbudene for den samiske befolkningen til Finnmarkssykehuset som i sin tur innlemmet dem i de interessemotsetningene som allerede eksisterte i helsemiljøet i Finnmark. Rivaliseringen mellom Hammerfest, Alta og Kirkenes om hegemoniet de tre regionene imellom, dreier seg ikke bare om selve helsetjenesten, men like mye om lokaliseringsinteresser og politisk posisjonering i Finnmark. I dette spenningsfeltet havnet fagmiljøet i Karasjok og Sámi Klinihkka, helt uten interesse for den politiske rivaliseringen mellom de tre toneangivende regionene.
Klinikken har opplevd å få liten støtte for arbeidet med å videreutvikle en samisk spesialisthelsetjeneste
— Nergård og Johnsen
I denne situasjon har Sámi Klinihkka møtt liten forståelse for sitt samiske samfunnsoppdrag og blitt den store taperen. Klinikken har opplevd å få liten støtte for arbeidet med å videreutvikle en samisk spesialisthelsetjeneste og i stedet opplevd at klinikken må konkurrere med eller vike plass for andre saker i helsemiljøet i Finnmark. I mars 2022 trakk Sametinget i nødbremsen:
«Nærmest et enstemmig sameting krever at Sámi Klinihkka flyttes fra Finnmarkssykehuset til et høyere nivå i Helse Nord RHF. Sametinget mener dagens organisering stopper utviklingen av samiske spesialisthelsetjenester. Sámi Klinihkka er i dag prisgitt Finnmarkssykehusets utfordringer og prioriteringer» (NRK Oddasat 9. mars 2022).
Samisk selvbestemmelse
Det samiske helsemiljøet i Norge oppfatter at Finnmarkssykehuset i liten grad er opptatt av og i stand til å ta ansvar for de forpliktelsene Helse Nord RHF påtok seg i samarbeidsavtalen med Sametinget. Spørsmålet dreier seg om et nasjonalt helsetilbud til den samiske befolkningen skal måtte vike og nedprioriteres til fordel for lokale interesser i et lite helseforetak.
Historien viser at til tross for 40 års kamp og målrettet arbeid for samiske helsetilbud, er det fortsatt langt igjen til selvbestemmelse og likeverdighet for den samiske befolkningen i Norge.
