Verdidebatt

Israel kan sammenlignes med Sør-Afrika

LO-VEDTAK: Når LO kaller Israel en apartheid-stat, vil mange trekke sammenlikninger til Sør-Afrika. Var apartheid der bedre eller verre enn hva Israel gjør i dag? Svaret er nok at det er både bedre og verre.

Vestbredden, mur, sikkerhetsmur, palestina, israel, jødisk bosetting

Vedtakene på LO-Kongressen til støtte for Palestina vekker oppsikt. Henvisningen til rapporter som beskriver apartheid-liknende tilstander i Israels behandling av palestinerne har tydeligvis irritert en del israelsvenner og folk på ytterste høyre fløy. Men for de av oss som er oppdatert på internasjonal rett var dette mindre overraskende. Og for de av oss som kjente apartheid og ofte har vært i Israel og de palestinske områdene, er sammenlikningen mindre forbausende.

Liv Tørres, påtroppende leder for Internasjonal avdeling i LO

Rasisme satt i system

Apartheid ble etablert i Sør-Afrika etter andre verdenskrig. Det var rett og slett rasisme satt i system. Apartheid betyr «adskilthet» og de hvite boernes idé var å skille hvite og svarte fra hverandre på alle områder. For å få til det, lagde de et lovverk som krevde at alle ble klassifisert etter rase. Andre lover sørget deretter for at skolesystemet var adskilt. Boligområder var adskilt. Arbeidsmarkedet var adskilt. Sykehus, busser, strender, offentlige toaletter og restauranter... Alt var adskilt.

Nederst på rangstigen var selvfølgelig svarte. Såkalt fargede og de med indisk bakgrunn hadde bitte litt flere rettigheter. Og øverst på rangstigen var selvfølgelig de hvite. I praksis betydde apartheid at svarte kun hadde adgang til et dårlig skoletilbud, få jobber, ingen stemmerett eller politiske rettigheter, dårlige boliger, lite helsestell og hjelp fra staten. Kort sagt: De som ikke var hvite i Sør-Afrikas apartheid-system hadde rett og slett ikke menneskerettigheter. Ikke ulikt hva palestinerne lever med, vil mange si.

De som ikke var hvite i Sør-Afrika hadde ikke menneskerettigheter. Ikke ulikt hva palestinerne lever med, vil mange si

—  Liv Tørres

Situasjonen i de palestinske områdene har, som LO-kongressen 2022 påpeker, forverret seg kraftig de siste årene. Okkupasjonen og undertrykkingen av palestinerne eskalerer. Dialog og resolusjoner har hatt liten effekt. Blokaden av Gaza, den folkerettsstridige muren og utbyggingen av ulovlige bosettinger fører til oppsplitting av Palestina og hindrer palestinsk selvstyre og selvstendighet. Bosettingene brer seg. De såkalte «fredsforhandlingene» er døde. Israel har nylig terrorstemplet og kriminalisert internasjonalt anerkjente palestinske menneskerettighetsorganisasjoner. Okkupasjonen og undertrykkingen av palestinerne er en brennende dagsaktuell og eskalerende undertrykking av et folk. Tostatsløsningen som ble lagt til grunn blant annet for «Oslo-avtalene» i 1994 har blitt stadig vanskeligere å se hvordan man kan realisere.

Israel og apartheid

Flere rapporter har det siste året dokumentert apartheid i det som i praksis begynner å likne på en ettstatsløsning. Amnesty dokumenterte i en rapport tidligere i år hvordan israelske myndigheters omfattende menneskerettighetsbrudd mot palestinere er del av en målrettet strategi for å diskriminere og undertrykke dem. Amnesty hevder den systematiske diskrimineringen utgjør apartheid under internasjonal rett. FNs spesialrapportør for de palestinske områdene har underbygd det samme. Human Rights Watch dokumenterte det samme i fjor. Det har også israelske menneskerettighetsorganisasjoner gjort. Og sørafrikanske ledere, flere av dem tidligere anti-apartheid aktivister, har lenge sagt det samme.

Med definisjonen av apartheid som systematisk og institusjonalisert undertrykkelse og dominans av én folkegruppe over en annen, er det mange som vil underskrive på at Israels behandling av palestinerne utgjør brudd nettopp på Folkeretten og menneskerettighetene. Internasjonal rett, med Apartheidkonvensjonen fra 1973 og Roma-vedtektene for Den Internasjonale straffedomstolen, omhandler beslagleggelse av land og eiendeler; ulovlige drap; tortur; tvangsforflytninger og benektelse av grunnleggende menneskerettigheter og frihet. Palestinerne er ofre for alt dette.

Apartheid-referansen presser fram sammenlikninger med apartheid-regimet i Sør-Afrika og spørsmål om apartheid der var bedre eller verre enn hva Israel gjør i dag. Svaret for de som lurer er nok at det både var bedre og verre. Svarte sørafrikanere hadde før 1994 på papiret færre rettigheter enn palestinerne har i dag. Samtidig hadde apartheid-regimet i Sør-Afrika for eksempel aldri kommet dit hen at de fysisk sperret mennesker inne, som den israelske stat gjør med folk i Gaza. Eller bygde en folkerettsstridig mur for å begrense menneskers bevegelsesfrihet.

Vi i LO er ikke så opptatt av å sette merkelapper på staten Israel. Derimot krever vi handling

—  Liv Tørres

Krav om etterforskning av apartheid-forbrytelser kan kanskje bringe palestinernes sak framover. Men dette blir ofte en konkurranse i folkerettsbrudd som verken sørafrikanerne eller palestinerne fortjener. Det er heller ikke sånn at det er mangel på rettslige verktøy, instanser eller rettsgrunnlag som hemmer palestinernes sak. Det vi mangler er politisk vilje. I Israel og internasjonalt.

LO krever handling

Vi i LO er ikke så opptatt av å sette merkelapper på staten Israel eller å være med på nominasjoner til konkurranser i folkerettsbrudd. Derimot krever vi handling. LO-kongressen krever at norske myndigheter aktivt arbeider for reelle fredsforhandlinger og for at Israel avslutter okkupasjonen, annekteringen av palestinsk land, og opphever blokaden av Gaza. Vi forventer at norske myndigheter støtter en demokratisk tostatsløsning og anerkjenner Palestina som egen stat. Videre må Israel behandle alle som lever på israelsk jord som likeverdige med de samme rettighetene.

Vi forventer at norske myndigheter støtter en demokratisk tostatsløsning og anerkjenner Palestina som egen stat

—  Liv Tørres

Vi vil mobilisere og fortsatt presse på for palestinernes rettigheter, som vi har gjort i mange år før. Vi mener at norske myndigheter umiddelbart må kreve at Israel trekker tilbake stemplingen av de palestinske menneskerettighetsorganisasjonene som «terrororganisasjoner». At all handel med varer og tjenester fra selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i okkuperte områder må stoppes. At en våpenembargo av staten Israel må effektueres. Og at Oljefondet og andre finansinstitusjoner må trekke sine investeringer ut fra selskaper som bidrar til opprettholdelse av bosettingene og er en del av okkupasjonsøkonomien.

Verdenssamfunnet er stille når det gjelder undertrykkingen av palestinerne. For å skape politisk vilje kreves det press fra et demokratisk organisert sivilsamfunn i Israel og de palestinske områdene. Og press fra et internasjonalt sivilsamfunn. Det er kanskje det viktigste LO varsler med denne uttalelsen.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt