Paven fortjener kritikk

I Vårt Land (31. mai) mener forskerne Ole Jacob Løland (UiO) og Gregory M. Reichberg (Prio) at jeg tar feil når jeg anklager pave Frans for å bedrive russisk propaganda. Løland og Reichberg argumenterer godt for at vi bør ha et større blikk på pavens arbeid, og de har utvilsomt mer dybdekunnskap om pave Frans enn jeg har. Og som jeg understreket i svaret til Maria Jordet, så fortjener Paven honnør for sin kritikk av patriark Kirill.

[ Eirik Løkke: «Pavens russiske propaganda» ]

Fortjener kritikk

Pavens Nato-uttalelse(r) derimot, fortjener kritikk. Dette fordi bemerkningene tydelig minner om russisk propaganda. Å påstå at Natos utvidelse er årsaken til invasjonen av Ukraina er dypt problematisk. Dette fordi det impliserer at det er Nato som har vært pådriver for territoriell ekspansjon, når faktum er at det er frie, selvstendige nasjoner, blant annet de baltiske landene, som selv har hatt et sterkt ønske om å bli medlemmer av Nato. De siste måneders russiske handlinger gjør det enkelt å forstå hvorfor.

Det er simpelthen ikke sannsynlig at Putin frykter et Nato-angrep mot Russland. Et slikt angrep måtte ha vært planlagt nøye over lang tid i mange europeiske hovedsteder, uten noe folkelige støtte. Det er demokratiet Putin frykter, ikke Nato, selv om Putin bruker Natos utvidelse til propagandaformål. Det skandaløse er at paven legitimerer denne propagandaen. At han også omtaler Natos opprustning som «galskap» er sterkt beklagelig.

Problemet for Ukraina er at ikke-voldelig motstand i praksis ville ha innebåret slutten på den ukrainske nasjonen

—  Eirik Løkke

Putin frykter ikke Nato

Løland og Reichberg skriver at også pave Johannes Paul II understreket betydningen av ikke-vold som første strategi, og det er jeg selvsagt ikke uenig i. Tvert imot.

Den beste måten å skape varig fred på er utvilsomt gjennom ikke-vold (se for eksempel boken Why Civil Resistance Works av Maria Stephan og Erica Chenoweth), noe Ukrainas revolusjoner i 2004 og 2013/2014 er glitrende eksempler på. Og det er nettopp denne typen folkelige opprør Putin frykter – ikke militære angrep fra Nato. Problemet for Ukraina og den frie verden er at ikke-voldelig motstand mot den russiske aggresjonen i praksis ville ha innebåret slutten på den ukrainske nasjonen. Militær motstand er det eneste som kan redde det ukrainske demokratiet.

Forskerne skriver at «virkeligheten er ikke så svart-hvit at alle som problematiserer militær opprustning i dagens verden, eller forsøker å legge til rette for diplomatiske kanaler, simpelthen er onde». Joda, vi kan ofte miste nyansene av syne i debatten. Men noen ganger er det viktig å understreke essensen: Putins angrep på Ukraina er vanskelig å karakterisere som annet enn ondskap.

Det hadde vært en fordel om pave Frans kunne understreket dette – fremfor å legge skylden på Nato.

[ 95 prosent stemte for å trekke Hillsong Norway ut av Hillsong Church ]