Jeg tilhører dem som synes at debatten om underordning av kvinner i hjemmet er mer enn merkelig – av flere grunner. At 1 Korinterbrev 14,33-36, det hyppigst refererte underordningssitatet fra Paulus, ikke knytter an til hjemmet, kvinners arena, hvor hver dag krevde at de tok beslutninger som gjaldt liv og død. Versene gjelder forsamlingens møter, og fungerte derfor inntil nylig som det tyngste argumentet mot kvinnelig prestetjeneste. Kvinner bes om å tie under møtene, og heller diskutere teologiske spørsmål med sine mannfolk (ikke nødvendigvis ektemenn) «hjemme». «Hjemme» kunne være et hus, men for «de 99 prosentene» var «hjemme» et verksted, en krok i et større boligkompleks, et midlertidig skur, og så videre.
At meningen i 2022 synes å være snudd på hodet, hvor kvinner, som nå godt kan lede kristne forsamlinger og bedrifter, må underordne seg i hjemmet, framstår som historisk sci-fi. Men endringen i tolkning speiler hvordan argumentasjonen for kvinners underordning flyttet seg i opplysningstida, fra området for «den allmenne» til «den spesielle» åpenbaring, for å si det på luthersk.
Dette essayet går ikke inn i diskusjonen, men bruker den som inngang til annen aktuell tematikk: Tekster som omhandler kvinner i NT har vært gjenstand for diskusjon og redigering siden de ble nedtegnet. Kvinnetekster har blitt lagt til etterhvert, flyttet på, korrigert. Om noen også har blitt fjernet, vet vi ikke, for de eldste håndskrifts-kopiene vi har deler av, er fra tidlig 3. århundre, og noe kan ha blitt fjernet før det.
Bibel 2024
Bibelselskapet vil i 2024 utgi en revidert versjon av Bibel 2011. Ett av prinsippene for revisjonen er at vi oversettere også skal revurdere det tekstkritiske grunnlaget og følge siste vitenskapelige rekonstruksjon av teksten det oversettes fra: gresk, hebraisk og aramaisk. Håndskriftsgrunnlaget for 1. Kor. 14,33-36 er svært omdiskutert blant bibelforskere for tiden, så kommer versene til å bli fjernet eller satt i klammer i Bibel 2024, og i så fall hvorfor/hvorfor ikke?
Bibelversene som her diskuteres, er altså norske oversettelser av en gresk «grunntekst», det vil si en bibelvitenskapelig rekonstruksjon basert på alle tilgjengelige kopier av det som i dette tilfellet var det opprinnelige brevet som Paulus’ anonyme skriver (16,21) skrev ned etter Paulus’ diktat – som altså er tapt, det er også kopiene av brevet som sirkulerte før ca. år 200. Samme skjebne deler alle bibelske skrifter, og om det høres litt luftig ut, er det viktig å legge til at alt i alt samsvarer de håndskriftskopiene vi kjenner i det aller meste. Og i de fleste tilfeller der ulike kopier fra ulike århundrer eller geografiske områder spriker litt i gjengivelsen av teksten, er nyanseforskjellene ganske små.
Lagt til i ettertid?
La oss se på 1. Korinterbrev 14,34-35 i Bibel 2011: «Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten...»
«I forsamlingen» spesifiseres både i innledningen og avslutningen av dette avsnittet. Det gjelder for eksempel ikke for Føbes, Kloes og andre korintiske kvinners forretninger og annen offentlig virksomhet. At kvinner hadde ansvar for daglig drift «hjemme», var selvsagt.
Forskernes uenighet gjelder om versene i det hele tatt var del av det brevet Paulus opprinnelig dikterte, eller lagt til i ettertid. Kan det virkelig ha vært samme mann som taler her, som også har sagt «...her er ikke mannlig og kvinnelig» (Gal. 3, 26), og som holdt seg med kvinnelige mentorer og medarbeidere? I det 21. århundre ville det være mer ønskelig om underordningsversene viste seg å være en tilføyelse i en håndskrifts-kopi av det opprinnelige brevet, for eksempel på bestilling for en menighet som hadde startet oppbyggingen av kirkehierarki og -struktur (en situasjon som speiles i de senere Pastoralbrevene) – og at av kopiene av 1. Korinterbrev som var i sirkulasjon rundt år 100, var det denne kopiens ordlyd som «overlevde», ved at det kun var denne som ble kopiert videre.
Tekstkritikere søker å forstå historien bak hver håndskriftskopi
— Jorunn Økland
Å forstå historien bak
Imidlertid har alle kjente håndskriftskopier på originalspråket gresk, og nesten alle kopier som gjengir tidlige oversettelser, de aktuelle versene med. Men enkelte håndskrifts-kopier av tidlige, latinske oversettelser av 1 Korinterbrev, gjengir versene litt lengre ned i samme kapittel, etter vers 40. De som mener eller håper at Paulus ikke selv kan ha diktert ordene om underordning, tar omplasseringen som indikasjon på usikkerhet, at versene er et løst tillegg som ulike håndskrifts-kopister har føyd inn på ulike steder.
Men omplasseringen kan også indikere helt andre ting. I tekstkritikken har man sammenlignet og vurdert håndskriftskopier av bibelske skrifter opp mot hverandre, for å rekonstruere en mest mulig opprinnelig og vitenskapelig etterrettelig tekst på originalspråket, som oversettere så kan arbeide med. I dag skjer dette med sterk assistanse fra datamaskiner, så forskere har mer kapasitet enn før til å utforske hvordan de håndskriftskopiene vi har, er manifestasjoner av overleveringstradisjoner, oppstått i konkrete miljøer, styrt av oppdragsgivere og ressurstilgang.
Den kjente tekstkritikeren David Parker har sagt at «tekstkritikk handler ikke lenger om å rekonstruere en originaltekst, for teksten (altså selve ordlyden) har ingen eksistens uavhengig av de håndskriftskopiene som gjengir den». Bibeloversettere trenger fortsatt en rekonstruert, tidligst og påliteligst mulig «grunntekst» å oversette, mens tekstkritikere søker å forstå historien bak hver håndskriftskopi, for slik å forklare dens særpreg og eventuelle tilføyelser.
[ Alf Kjetil Walgermo: «Kva står det eigentleg i Bibelen om underordning?» ]
Et spekulativt scenario
Bibelforskerne Kim Haines-Eitzen, Jeffrey John Kloha, og sist undertegnede, har vist at det er bemerkelsesverdig variasjon i hvordan håndskrifts-kopiene de første 400 årene gjengir tekster som omhandler kvinner, kropp og nakenhet. Siden NT er den desidert hyppigst kopierte teksten fra den gresk-romerske antikken, endrer enkeltvarianter sjelden den vitenskapelige rekonstruksjonen av «grunnteksten» vi oversetter fra. Men variantene kan illustrere hvordan kopister handlet på vegne av fellesskap og oppdragsgivere.
En av de viktigste håndskrifts-kopiene av en latinsk oversettelse av 1. Korinterbrev hvor vers 34-35 kommer etter vers 40, var kuratert og redigert av en italiensk biskop, Victor av Padua, i 6. århundre. Som mange biskoper i tidlig kristendom, hadde han kontakt med rike, romerske matroner som tjente kirken med det de eide. Det å produsere en ny kopi av bibeltekst, var kostnadskrevende. Er det umulig å tenke seg at matronene som bidro økonomisk, kom med innspill? Det var jo verken snakk om å legge noe til, eller trekke noe fra, og rekkefølgen var allerede belagt i tidligere latinske håndskrifter – ved å flytte 14,34-35 til etter v. 40 i en tekst Victor allerede hadde gjort rettelser i, ville teksten om kvinners underordning bli mer som en ettertanke tilknyttet en oppfordring til sømmelighet, og mindre kategorisk.
Dette er et spekulativt scenario, men ikke umulig ut fra hva vi ellers kjenner til. Det er en grunn til at bibelforskere gjerne foretrekker de eldste håndskriftene med færre «slektsledd» som skiller dem fra den opprinnelige forfatteren.
Bibelen assosieres allerede mer enn nok med utdaterte, patriarkalske verdier, og Paulus er ubehagelig sentral i diskusjonene
— Jorunn Økland
Ubehaget i den akademiske kulturen
Lesere har kanskje skjønt at jeg tenker det er tryggest å gjøre som Bibel 2011, å la 1. Kor 14,34-35 stå der versene står i alle kjente greske håndskriftskopier. Der vil de fortsatt stå i Bibel 2024. Det blir svært spekulativt å argumentere ut fra tekstkritikk for at disse versene ikke er paulinske. Når mitt syn oppleves som et mindretallsståsted blant forskerkolleger i dag, tror jeg mer det handler om ubehaget i den akademiske kulturen når en type debatt som også Vårt Land har vært full av i det siste, setter i gang.
Bibelen assosieres allerede mer enn nok med utdaterte, patriarkalske verdier, og Paulus er ubehagelig sentral i diskusjonene. Men grunnleggende bibeloversettelsesprinsipper tillater ikke bortforklaringer, fjerning, eller fantasifull omskrivning av det anstøtelige: det er dette ubehaget i kulturen som eksempelvis den feministiske bibelkritikken kan hjelpe oss til å konfrontere, analysere og håndtere, uten å fjerne eller benekte dilemmaene, nyansene og tekstene som gir motstand. Mer generelt spør også bibeloversettere seg i møte med tekster som kommer fra en ganske annen verden enn vår, om leserne tåler å høre sannheten om hva som står. Blir leserne forstyrret i lesningen, anfektet i troen – eller styrket i overbevisningen om at de får overlevert en tekst som er nærmest mulig opphavet? Jeg håper selvsagt det siste.
Kopister har prøvd seg
Jeg har brukt én «kvinnetekst» som ikke kommer til å bli endret i Bibel 2024 for å belyse en debatt, tekstkritikk og ny bibelrevisjon. Jeg vil til slutt nevne en annen av tekst der det faktisk blir visse endringer i 2024: Markus 16, teksten om kvinnene ved graven. Det vil bli tydeligere markert enn i 2011 at Markus er overlevert med fire ulike endelser. Den eldst dokumenterte versjonen av Markus stopper etter 16,9, der det sies at kvinnene flyktet i frykt fra graven, og ikke fortalte videre hva den hvitkledde unge mannen hadde sagt. I lys av ettertiden skjønte jo alle at de måtte ha sagt noe, og så har ulike kopister prøvd seg på å skrive en ny slutt: et kort og et langt sluttillegg er dokumentert i ulike senere kopier av evangeliet. Enda senere kopister igjen, som har hatt tilgang til håndskriftskopier med henholdsvis det korte og det lange sluttillegget, har i frykt for å utelate noe viktig kopiert begge to side ved side. Og dermed finner vi i alt fire ulike kombinasjonsmuligheter for Markusevangeliets avslutning i håndskriftsoverleveringene.
I den første, udiskutable delen av Markus 16, er Maria Magdalena nevnt. I det lengre sluttillegget nevnes det at Jesus viste seg først for henne, men det nevnes også at han hadde drevet ut sju onde ånder av henne – og at de andre disiplene ikke trodde på henne. Den koreanske professoren i bibelvitenskap Jayhoon Yang har argumentert for at dette tillegget kan ha oppstått som innlegg i urkirkens diskusjon om Maria Magdalenas lederskap og rolle. Hun undergraves med historien om besettelse, og med opplysningen om at disiplene ikke fant henne troverdig. Men dette slår tilbake på disiplene selv, som blir irettesatt av Jesus. For Jesus helbredet Maria og åpenbarte seg først for henne. I det hele tatt, når vi leser dette lengre sluttillegget sammen med det kortere sluttillegget og opp mot den eldste slutten i Markus 16,9, åpner det seg nye vinduer til å forstå hvordan debattene gikk i den tidligste urkirken.
Det går ikke an å redigere seg vekk fra at de bibelske skriftene speiler de patriarkalske kulturene de oppstod i
— Jorunn Økland
Et ubehag vi må stå i
Hvert enkelt bibelsk skrift har nådd vår tid ved stadig å bli kopiert, gjennom minst 1400 år, før boktrykkerkunsten kom og gav de tekstene som hadde overlevd til da et slags evig liv. Før det var det trøtte kopister, brann i biblioteker, mangel på alternativt brensel i kalde klostre og så videre. Tenker vi slik på det, er det et mirakel at forskerne fortsatt har hele eller deler av tusenvis av gamle håndskriftskopier å sammenligne.
Alternativet er mye verre: De aller fleste bøkene fra antikken vi i det minste kjenner tittelen på, er ikke bevart, fordi de ikke har blitt ansett som viktige nok til å kopiere videre når ett håndskrift var i ferd med å slites ut. Tekstkritiske endringer i Bibel 2024 handler ikke om tekstredigering, ikke om å fjerne ubehagelige tekster som 1 Kor 14,33-36, kun om manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon i de eldste håndskriftskopiene. Det går ikke an å redigere seg vekk fra at de bibelske skriftene speiler de patriarkalske kulturene de oppstod i. Det er et ubehag vi må stå i, og skaffe oss redskapene til å diskutere på en kompetent, kritisk og klok måte.
[ Jorunn Økland: – Merkelappen «negativt kvinnesyn» er en grov reduksjon av Paulus ]