Ingen snarvei til prestetjeneste

Det er etterhvert godt kjent at MF i august starter en erfaringsbasert presteutdanning. Denne utdanningen er en direkte respons på Den norske kirkes nye kvalifikasjonskrav for prester. Målet er å lage en forutsigbar og kvalitetssikret vei til prestetjeneste som andre yrkeskarriere.

Nyheten har skapt noe debatt, blant annet i Vårt Land. Debatt og kritisk refleksjon er av det gode, og vi lytter gjerne til gode argumenter. På noen punkter har debatten etterlatt et noe feilaktig inntrykk av denne utdanningen, som jeg her skal forsøke å oppklare.

Dekan ved TF, Aud V. Tønnesen, siterer meg i sitt innlegg – at jeg har ønsker meg enklere veier til presteyrket (VL, 05/05-22). Jeg tror neppe jeg har sagt dette, men om jeg har, så mener jeg det ikke. I alle fall ikke i betydningen «lettvint» og «kjapp». Derimot har jeg flere ganger kalt den nye erfaringsbaserte utdanningen «forutsigbar» og «kvalitativt bedre» – sammenlignet med evalueringsnemnda, som er dagens ordning for andrekarrierestudenter.

Den desidert korteste veien til prestetjeneste for 20-åringer er fortsatt cand.theol.-studiet. Det samme gjelder for 25-åringer og 30-åringer. Og dessuten er det den eneste.

Ikke en toårig utdanning

I debatten har den erfaringsbaserte presteutdanningen blitt fremstilt som et toårig utdanningsløp, i kontrast til cand.theol.-gradens seks år. Dette er etter mitt skjønn ikke en rimelig sammenligning.

Det nye studiet er en masterutdanning, som forutsetter minimum en treårig bachelorgrad fra tidligere. De fleste søkerne har mer. Blant årets søkere florerer både mastergrader og hovedfag – også enkelte doktorgrader. I tillegg forutsetter opptak 60 studiepoeng i sentrale teologiske emner. De fleste har mer enn dette, mange har teologiske studier på masternivå fra tidligere. Dessuten er dette en erfaringsbasert mastergrad som forutsetter to års relevant yrkeserfaring. Fire kriterier styrer hva slags yrkeserfaring vi regner som relevant, nemlig kompetanse og erfaring med a) fortolkning, b) formidling, c) relasjonsarbeid og d) folkekirke.

Om man legger dette sammen, vil man se at den erfaringsbaserte veien til prestetjeneste er minst like lang som cand.theol.-løpet.

Hvem er studentene?

Det nyopprettede studiet fikk som kjent god søkning. I et nytt innlegg (VL, 15/5-22) ber Dekan Tønnesen om at Den norske kirke vurderer høyere aldersgrense for andrekarriereprester, for å sikre at cand.theol. forblir hovedveien til prestetjeneste. Dette kan være fornuftig, men neppe nødvendig. Årets søkere hadde en gjennomsnittsalder på 47,8 år. Flertallet av dem var født på 70-tallet. De som i disse dager får tilbud om studieplass har tilsvarende aldersfordeling.

Rekrutteringskrisen har vært fraværende i debatten så langt. Det er derfor svært gledelig å kunne melde at søkerne til den nye utdanningen representerer hele viften av postnummer i Norge. Områder av landet som mangler prester, er godt representert. Hverken bibelbeltet eller sentrale deler av Østlandet har særlig mange søkere. Derimot ser vi at flere av bispedømmene som har arbeidet systematisk med presterekruttering, vil kunne glede seg over fremtidige ordinander.

[ Kirke-Norge gikk imot forslag om omorganisering. Kan en ny skisse sikre reformen? ]

Gresk og hebraisk

Det er riktig, som det er sagt, at den erfaringsbaserte utdanningen ikke vil inneholde gresk og hebraisk. Sammenlignet med cand.theol.-utdanningen blir det også noe mindre kirkehistorie, bibelteologi og systematisk teologi. Vi vil forsøke så langt det lar seg gjøre å kompensere for dette på to måter: Dels underveis i studiene, ved å tilby digitale verktøy som gjør det mulig å nyttiggjøre seg enkelte grunnspråklige ressurser. Og dels etter studiene, ved å styrke etterutdanningstilbudet innen alle teologiske disipliner. Men hvordan man enn snur å vender på det, er dette en svakhet sammenlignet med cand.theol.-løpet.

Det er svært gledelig å kunne melde at søkerne til den nye utdanningen representerer hele viften av postnummer i Norge

—  Knut Tveitereid

Sammenlignet med de andre alternative veiene til prestetjeneste, derimot, er den erfaringsbaserte mastergraden kvalitativt langt bedre. Det har i 22 år allerede vært mulig for personer uten cand.theol. å bli prest gjennom Kirkerådets evalueringsnemnd. På disse årene har 228 personer blitt godkjent.

Pastoral dannelse

De nye kvalifikasjonskravene som nylig kom fra Kirkemøtet stiller de teologiske utdanningsstedene overfor et valg: å lage en helhetlig profesjonsutdanning som svarer til kravene, eller la det være. På MF har vi valgt det første.

De nye kvalifikasjonskravene åpner et smutthull, at studenter på egenhånd pusler sammen tilstrekkelig med enkeltemner før de direkte søker ordinasjon hos en biskop. Studenter som på denne måten ikke er del av et studieprogram vil kun i begrenset grad utsette seg selv for helhetlig arbeid med skikkethet, selvrefleksjon, praksis, øvelse, troshistorie, veiledning med mer. Dette er en utvikling vi ikke ønsker.

Den erfaringsbaserte masterutdanningen er en profesjonsutdanning som vil gi mulighet til å følge studenter i deres pastorale dannelse over tid. På MF vurderte vi det derfor som mer ansvarlig å lage et slikt studium, enn å la være.

[ Medlemsnedgangen i Den norske kirke: – Et tegn på forvitring av institusjonell kristendom ]