Under den misvisende overskriften i Vårt Land «LO stempler Israel som apartheidstat», beskriver FrPs Himanshu Gulati den foreslåtte uttalelsen om Palestina, som fremlegges LO-kongressen denne uken, som «useriøs». Negativiteten er ikke overraskende gitt partiet han representerer og at han er leder av «Israels venner på Stortinget», en organisasjon der det uttalte målet er « å samle politikere på tvers av partier for å stå sammen om å fronte Israels interesser på Stortinget».
En apartheidstat
Det er selvfølgelig ikke et mål i seg selv for LO-kongressen å «stemple» Israel – hverken som det ene eller det andre. En rekke rapporter fra FN, Amnesty International, Human Rights Watch og den israelske menneskerettighetsorganisasjon B’Tselem har tydelig definert okkupasjonsmakten Israel som en apartheidstat.
Palestinernes sterkt begrensede selvstyre ligner veldig på Sør-Afrikas bantustans. Palestinske arbeidere blir trakassert og diskriminert. Infrastruktur, veier, elektrisitet og vann er delt i to, og folket sorteres etter etnisitet. Det finnes to rettssystemer på Vestbredden, et sivilt for jøder og et militært for palestinere. Den moderne infrastrukturen som er i stadig utvikling, er forbeholdt israelske jøder, mens tjenestene til palestinerne, som verken blir vedlikeholdt eller utviklet, forfaller. Blokaden av Gaza, ulovlige apartheidmurer, militære sjekkpunkter, trakassering av palestinske arbeidere, fengsling av palestinske barn, Israels «skyt for å drepe»-politikk i Jerusalem og på Vestbredden, de folkerettsstridige bosettingene og koloniseringen av palestinske landområder, både styrker okkupasjonen og ødelegger mulighetene for en fremtidig fred.
Det er skuffende at regjeringen nekter å ta stilling til om Israel er en apartheidstat
— Eddie Whyte
De aller fleste av oss forstår vel at det er umulig å finne frem til dialogbaserte løsninger når den sterkeste parten i konflikten aktivt fører en aggressiv koloniserings- og okkupasjonspolitikk. Det er nemlig Israels grove brudd på folkeretten og manglende vilje til å inngå en meningsfull dialog med palestinerne, som fører til at stadig flere støtter sanksjoner mot Israel, noe FrPs Gulati og Israels Venner tydeligvis misliker.
Norge har et ansvar
LO-kongressen må legge økt press på norske myndigheter og kreve at regjeringen oppfyller Hurdalsplattformen og viser i handling at regjeringen vil ha en utenrikspolitikk med en sterk oppslutning om FN og folkeretten, og beskyttelse av siviles rettigheter i krig og konflikt. Hittil har vi sett at utenriksministeren har vært mer opptatt av å finne konkrete initiativ som kan bedre palestinernes økonomiske situasjon, enn konkrete handlinger som stiller Israel til ansvar for folkerettsbrudd. Det er også skuffende at regjeringen nekter å ta stilling til om Israel er en apartheidstat med all dokumentasjon som foreligger.
Den nåværende regjeringen har et stort ansvar for å handle. Det holder ikke med tom retorikk og utvannede uttalelser om at utenriksminister Huitfeldt er «bekymret». Tidligere rapporter utgitt av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet viser at norsk næringsliv og norske myndigheter støtter den israelske okkupasjonen økonomisk – både bevisst og ubevisst. Når statseide Norske tog velger en leverandør som står på FNs svarteliste over selskaper som bidrar til brudd på folkeretten i Palestina, da er det også på tide å rydde opp på hjemmefronten.
Arbeiderbevegelsen i Norge bør kunne vise vei
— Eddie Whyte
LO-kongressen må kreve at norske investeringer og handel ikke understøtter okkupasjon og menneskerettighetsbrudd, og at Norge må anerkjenne Palestina som stat. Vi trenger et Storting som tar sitt internasjonale ansvar på alvor og står opp for folkeretten. Vi vil ha en tydelig politikk som både fordømmer Israels mange folkerettsbrudd, og som følger opp fordømmelsene med handling.
Gransking av Israels forbrytelser
I 2017 vedtok LO-kongressen en omfattende uttalelse om situasjonen i Palestina, der det å arbeide for en internasjonal boikott av Israel er ett av flere punkter. Dessverre ble det tomme ord. Denne gangen må LO-kongressen sørge for at kongressvedtaket fører til konkrete handlinger, blant annet at den norske regjeringen fremmer krav om FN-gransking av Israels apartheidforbrytelser.
Sanksjoner mot en apartheidstat som ikke respekterer palestinernes rettigheter og ikke lytter til verdensopinionen, er fortsatt det beste politiske virkemiddelet vi har i møte med Israels umenneskelige okkupasjonspolitikk. Det er et ikke-voldelig verktøy som bidro til å avskaffe apartheid i Sør-Afrika, og som kan gjøre det samme i Israel.
Arbeiderbevegelsen i Norge bør kunne vise vei, og invitere alle gode krefter på tvers av partitilhørighet til å være med og jobbe offensivt for å få slutt på okkupasjonen og sørge for en varig, rettferdig fred.
[ Kristen lege vil ikke utføre abort, men hun vil beholde retten til selvbestemt abort ]