Verdidebatt

Fellesskapet i Kirke-Norge er sterkere enn noen gang

ØKUMENIKK: Ja, det er teologiske spenninger i kirke-Norge. Men lite tyder på at man ser det å samarbeide som trussel mot sin egenart.

«Går vi mot en økumenisk vinter?» spør Terje Hegertun i Vårt Land. Spørsmålet var stilt med et bankende økumenisk hjerte, men han hadde registrert en bekymring hos noen som han ville lufte. Krever et økumenisk samarbeid at kirkene må ofre noe av sitt særpreg? Ser vi antydning til ensretting i kirkene – at alle skal måtte tenke og mene det samme? Eller har vi et godt uenighets-fellesskap i Norge?

Erhard Hermansen er generalsekretær i Norges Kristne Råd.

Ingen trussel

I januar lanserte Norges Kristne Råd rapporten «Kirkene sammen i enhet og ulikhet – en studie av holdninger til lokalt økumenisk samarbeid i Norge». Her kommer det frem at lokale menigheter er svært positive til økumenisk samarbeid. Hele 97 prosent svarte at det er viktig å ha kontakt med menigheter fra andre kirkesamfunn, og 93 prosent at felleskirkelig arbeid er viktig. Det store flertallet opplever at de får utrettet mer sammen enn alene. Det kristne fellesskapet styrkes av at man finner sammen og lite tyder på at kirke-Norge ser det å samarbeide som trussel mot sin egenart.

Grasrota vitner om at det ikke går mot vinter, men mot vår

—  Erhard Hermansen

Samtidig viser rapporten til områder som er krevende og skaper distanse. Man ser et skille mellom de som tenker pragmatisk og de som tenker mer ideologisk rundt samarbeid. Ser man det fra en pragmatisk vinkel, tenker man gjerne ikke så mye på å måtte være enige om alt, og vektlegger det store bildet og at samarbeidet kan skje til tross for uenighet. Rapporten viser at det er tydelig forskjell på samarbeid rundt diakonale aktiviteter og samarbeid om fellesgudstjenester og felles ungdomsarbeid.

De sistnevnte virker å forutsette en større enighet rundt teologiske spørsmål. Det framkom også at teologiske skiller kan lede til allianseøkumenikk, der noen menigheter enes rundt enkeltsaker og enkeltområder. Det kan synes som at lavkirkelige menigheter finner sammen for seg, og likeledes høykirkelige menigheter.

Kan ikke bli enig om alt

«Ingen skal måtte oppgi sin egenart for homogenitetens skyld. Innenfor alle kirker er Kristus nærværende. Kanskje har én kirke medisinen en annen kirke trenger for å leges. Slik blir vi hverandres fornyende kraft og en kilde til bedre å forstå», skriver Hegertun i sitt essay.

Det kan ikke understrekes nok at økumenisk samarbeid handler om å stå sammen på tvers av egenart og meninger. Og noen samtaler krever mer enn andre, kanskje spesielt når de handler om troen i møte med levd liv. Da berøres vår identitet, våre personlige erfaringer og verdier dypt i oss og virvler opp følelser. Det kan nærmest bidra til fullstendig nedsmelting om man ikke forgriper de på rett måte, og vi må også erkjenne at vi ikke kan bli enige om alt.

Skal vi være «kirkene sammen» er vi nødt for å ha et godt uenighets-fellesskap. Ja, det er teologiske spenninger i kirke-Norge, både mellom kirkesamfunnene og internt i kirkene. Kan vi leve godt med det? Ja, det både tror og erfarer vi at vi kan. Men vi kan ikke ta uenighets-fellesskapet for gitt. En nøkkel for å kunne stå sammen på tvers av ulikheter, er å kjenne hverandre. Ta en kaffekopp sammen, samtale over en middag, eller gå en tur i lag. Velge arenaer hvor man møtes og snakker sammen over tid og der en bevisst prøver å lytte åpent. Da bygges tillit og nyansene og mer av «mennesket bak meningene» får tre fram. Da dempes gjerne spenningene som ligger i motstridende meninger. Da utvides rommet og mulighetene for samhørighet rundt noe som går dypere enn ulikhetene.

Sterkt fellesskap

Mot slutten av sitt essay spør Hegertun: «Etter 100 år med samtaler mellom kirkene trer det fram et tydelig bilde: Økumenikk er mer enn det som er framforhandlet i teologiske dokumenter, fellesuttalelser og samarbeidsavtaler. Vi responderer økumenisk når vi tar del i sentrale kristne praksiser som gudstjenestefeiring, diakoni og misjon. Økumenikk er blitt synlig, men på nye måter. Kan det være at påstanden om en økumenisk vinter er overdrevet?»

Erfaringen etter årelangt dialogarbeid i Norges Kristne Råd er et fellesskap som er sterkere enn noen gang – og vi ser stadig flere eksempler på samarbeidsområder kirkene mellom. Både lokalt og sentralt skjer det mye godt økumenisk arbeid!

Det kan ikke understrekes nok at økumenisk samarbeid handler om å stå sammen på tvers av egenart og meninger

—  Erhard Hermansen

Grasrota vitner om at det ikke går mot vinter, men mot vår. Ja, at det er vår. I landet vårt lever ulike kirkeforståelser side om side, og Norges Kristne Råd har vært og skal fortsette å være en arena for de vanskelige samtalene. Samtidig skal vi løfte opp vårt felles oppdrag. Vi bekrefter alle kirker og trossamfunns rett til å formidle evangeliet om Jesus Kristus uavhengig av kirkesyn. «For om vi liker det eller ikke: det er summen av alle kirkesamfunn som utgjør den verdensvide kirke», skriver Hegertun.

Med Jesus som forbilde

Det er nettopp troen på Jesus som forener oss. Kristus er midt iblant oss – vi er samlet i Hans navn. Jesus er større enn at vi kan gjøre krav på Ham om «bare vår». Jesus prøvde aldri å forandre noen på en måte som krevde at de måtte bli noe annet enn seg selv. Han lot hver enkelt være seg selv i disippelskap, på tvers av slekt og rang, av kjønn og status. Han satt til bords, brøt brød med personer ingen andre ville bryte brød med og talte heller de mektige fariseerne og skriftlærde midt imot enn å prøve å strømlinjeforme menneskene han møtte.

På den måten knyttet han mennesker til seg i en enhet som gikk på tvers av egenart.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt