«Gud har satt deg i denne situasjonen for at du skal lære noe» er tittelen på en erfaringsrapport om voldsutsatte fra strenge religiøse miljøer, utgitt av Hjelpekilden tidligere i år. Kvinnene som bidro til å skape rapporten kommer fra ulike kristne menigheter i Norge, der underordningssystemet ikke er et personlig valg eller frivillig, men en mal. Sitatet er fra en av deltagerne i en workshop vi arrangerte med kvinnene, og er et av rådene hun fikk når hun forsøkte å oppsøke hjelp internt i menigheten.
Underordning var sentralt
Gjennom vårt arbeid med de voldsutsatte, ble det snart tydelig hvor sentralt underordningssystemet hadde vært for at volden hadde oppstått og fikk fortsette. Fortellingene vi fikk høre viste at voldsutøveren i enkelte tilfeller benyttet seg av hierarkiet for å rettferdiggjøre bruk av vold, eller har brukt vold som en reaksjon på manglende lydighet.
Når den voldsutsatte har henvendt seg til menighetens forstandere for sjelesorg og råd, har mange ofte fått høre at de bør bli mer ydmyke, lydige eller mindre provoserende. Men dette er farlig, for da pålegger man i praksis den voldsutsatte ansvaret for å ha blitt utsatt for vold. Og dette gjør veien ut av det skadelige samlivet vanskeligere.
Kvinnene vi har snakket med er tydelige på at det ikke har vært sunt for menn å få tildelt rollen som kvinnens overhode
— Hilde Langvann
Andre råd de voldsutsatte har fått, har speilet trossamfunnets vektlegging av det å holde ut, å være lydig mot autoriteter og lojal overfor gruppen. Lydighetskulturen har vist seg å hindre de voldsutsatte i å oppsøke det eksterne hjelpeapparatet, og dermed har volden fått fortsette. Når lydighet og underordning i tillegg åndeliggjøres, ved å formidle at dette er noe Gud ønsker, blir det også enda vanskeligere å ta nødvendige steg for å bryte med voldsutøveren.
Usunn mannsrolle
Pastor Gustavsen i Frisk-kirken skriver i Vårt Land: «Gjennom Skapelsen ble lederegenskapene lagt ned i mannens natur. Menn ble født med en evne til å mestre sitt ego, for at de skulle være utrustet til lederskap»
Kvinnene vi har snakket med, er tvert imot tydelige på at det ikke har vært sunt for mennene å få tildelt rollen som kvinnenes overhode. De har sett at dette har vært et ansvar en ung nygift mann ikke har vært moden til å ha. Relasjonen ble preget av streng kontroll som begrenset kvinnens livsutfoldelse. Og når hun ikke underordnet seg nok, eller reagerte på kontrollen, var veien kort til psykisk eller fysisk vold: «Makten gikk ham til hodet. Han taklet det ikke»
Forlater menn og menigheter
Lydighetshierarkiet kvinnene vokste opp med, krevde at de lærte å utvise lydighet til foreldre, storfamilie, menighet, forstandere, skriftene og Gud. De hadde lært at det i ekteskapet var forventet at de skulle underordne seg mannen, og at mannen hadde det avgjørende ordet i familien. Når mennene ikke klarte å håndtere rollen de hadde fått, endte det til slutt ikke bare med at kvinnene forlot mennene, men også menigheten.
Kvinnen som ble rådet til å adlyde sin ektemann for å hindre volden, forklarte: «Jeg hadde ikke blitt utsatt for volden hvis det ikke hadde vært for organisasjonen. Han ble dyrket fram i dette miljøet».
[ Etterforskningssjef i politiet ut mot forestillinga om at kvinner må underordne seg ]