Hvorfor så smålig, herr statsminister?

I revidert nasjonalbudsjett, som nå er fremlagt til behandling i Stortinget, foreslår regjeringen å delfinansiere kostnadene for ukrainske flyktninger som kommer til Norge. Dette skal man gjøre ved å redusere bevilgningen til langsiktig bistand og utviklingsarbeid i fattige land med 5.5 milliarder kroner – i en tid der sult, sykdom og fattigdom øker, spesielt i de aller fattigste landene.

Dette vil regjeringen gjøre samtidig som statens inntekter fra den norske olje- og gassvirksomheten i år er anslått til rekordhøye 933 milliarder kroner. Etter at underskuddet på statsbudsjettet – før olje/gassinntektene – er dekket med rundt 300 milliarder kroner, vil det være igjen rundt 530 milliarder kroner, som går som «ny-innskudd» til Oljefondet. Dette er over 50 prosent mer enn i noe tidligere år så lenge Oljefondet har eksistert. Legg så til noen titalls milliarder kroner i uventede strøminntekter (etter strømkompensasjon), og kanskje noen titalls milliarder som staten håver inn i økte inntekter fra uvanlig høye drivstoffpriser, som kan brukes til andre formål.

Betyr det noe for deg, Støre?

Kjære statsminister Jonas Gahr Støre. Med dine tidligere erfaringer som stabssjef for Gro Harlem Brundtland da hun ledet Verdens helseorganisasjon, som generalsekretær i Norges Røde Kors, og senere med erfaringer både som norsk utenriksminister og helseminister, er det få, om noen andre i Norge som har tilsvarende bakgrunnskunnskaper om fattige lands utfordringer som det du har. Kan du, for din egen samvittighets skyld, være med på å kutte hjelpen til de aller fattigste i verden, i en situasjon der Norge høyst sannsynlig bare i inneværende år vil tjene minst ti ganger så mye penger på grunn av skyhøye olje-, gass- og strømpriser, som det vi kommer til å bidra med i bevilgninger til følgene av krigen i Ukraina?

Få, om noen andre i Norge, har tilsvarende kunnskaper om fattige lands utfordringer som det du har

—  Gunnar Strømme

Det vil si hundrevis av milliarder kroner som Oljefondet nå kan kunne bruke til å kjøpe seg opp til en enda større eierandel av aksjene på verdens aksjebørser.

5,5 milliarder kroner foreslår altså du og regjeringen at skal kuttes i langsiktige bistandsmidler, blant annet til helse og utdanning for barn i noen av verdens fattigste land. Dette i en situasjon som antakelig også vil føre til økt og omfattende matmangel og sult i disse landene. Det er landenes fremtid som vil rammes hardest, nemlig barna. Forslaget til kutt i de norske bistandsmidlene har også allerede blitt kritisert av FNs generalsekretær, Antonio Guterres, i en samtale med deg, statsminister, ifølge NRK. Betyr det noe for deg?

En prat med Tangen

Jo visst har vi utfordringer i Norge også. I likhet med mange andre land har vi fått en inflasjonsbølge som vil ramme mange gjennom økte matpriser, men også gjennom forventede, økte rentekostnader. Det er derfor ikke så rart at Norges Bank, byråkratene i Finansdepartementet og andre økonomer maner til forsiktighet når det gjelder offentlig pengebruk i Norge. Det er vel også av den grunn at det i sin tid ble bestemt at Oljefondet ikke skal investere i Norge, bare i utlandet.

Vil 5,5 milliarder kroner i økt bistand til verdens fattigste føre til økt inflasjon i Norge? Jeg tror ikke det

—  Gunnar Strømme

Men vil 5,5 milliarder kroner i økt bistand til verdens fattigste føre til økt inflasjon i Norge? Jeg tror ikke det. Pengene skal jo ikke brukes i Norge, derfor er de vel akkurat like lite inflasjonsdrivende som om det samme beløpet blir tilført Oljefondet, som så investerer pengene i utlandet?

Så, kjære statsminister, jeg forslår at du tar en prat med oljefondssjef Nicolai Tangen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Jeg er ganske sikker på at Tangen synes det er helt ok bare å få 524,5 milliarder kroner til nye investeringer i stedet for de beregnede 530 milliardene. Om Oljefondet har en verdi på 12.000 milliarder kroner eller 11.994.5 milliarder, så klarer vel Norge seg ganske bra likevel?

Vær raus

Jeg vet av egne erfaringer at norske kroner kan rekke utrolig langt i fattige land, forutsatt at pengene blir forvaltet riktig og klokt. Og det må det sørges for at skjer. 5.5 milliarder kroner kan, både på kort og lang sikt, bety en stor forskjell for flere millioner enkeltmenneskers liv.

Kjære statsminister, vær raus, ikke smålig. Gjør om på det foreslåtte kuttet i bistandsmidlene til fattige land. Det er vel enda ikke for sent å snu? Snur du og regjeringen, er jeg ganske sikker på at flertallet i Stortinget støtter det. Lykke til med en nødvendig «snuoperasjon»!

P.S: Jeg vet jo at også Høyre-regjeringen omprioriterte bistandsmidler til bruk i Norge i 2015, da det kom mange flyktninger hit. Jeg synes ikke noe om det heller da det skjedde, selv om inntektssituasjonen for landet var litt annerledes den gangen.

[ USAs største protestantiske kirkesamfunn rystet av overgrepsrapport ]