Pavens russiske propaganda

Da den franske statsministeren, Pierre Laval, i 1935 oppfordret Stalin til å åpne opp for katolisismen for å imøtekomme Paven, repliserte Stalin: «Paven, hvor mange divisjoner har han?»

Den katolske kirke generelt, og Paven spesielt, har spilt en viktig rolle i å forme Europa politisk. En som lyktes særlig godt, var polske Karol Wojtyla, bedre kjent som Pave Johannes Paul 2. Gjennom sitt samarbeid med Reagan og Thatcher mobiliserte Pave Johannes Paul to millioner mennesker til fredelig opprør mot kommunismen.

Pavens innsats for å frigjøre Øst-Europa kan vanskelig overvurderes. Derfor er det trist å observere hans nåværende etterfølger, Pave Frans, som har gjort seg til propagandist for diktaturet.

Politisk analfabetisme

I et intervju med den italienske avisen Corriere della Sera uttalte Pave Frans at den russiske invasjonen av Ukraina skyldes at «Nato bjeffet på grensen til Russland». I det samme intervjuet understreket Paven at han ikke ville reise til Kyiv, før han «snakket med Putin». I en tidligere uttalelse omtalte Pave Frans Nato-landenes vedtak om opprustning som «galskap».

Disse uttalelsene er ikke bare geopolitisk analfabetisme, de kan vanskelig karakteriseres som annet enn russisk propaganda. I sin iver etter å kritisere Nato og Vesten ser Paven ut til å ha mistet sitt moralske kompass. Det er en skarp beskyldning, så la meg begrunne påstanden.

For det første er det ikke slik at Nato har hatt som målsetting å ekspandere territorielt. Årsaken til utvidelsen er at selvstendige nasjoner har ønsket å frigjøre seg fra den russiske «interessesfæren». Det er ikke Nato som har erobret, presset eller lurt de tidligere kommunistiske statene inn i Nato. Tvert imot skyldes utvidelsen ønsket om å beskytte seg mot Putins aggresjon. De baltiske statene vil betakke seg for Pavens omtale av at deres medlemskap innebærer at Nato «bjeffer på Russlands grense».

Det som virkelig ville vært galskap, var om Vesten og Ukraina lot seg inspirere av Pavens fredsbudskap

—  Eirik Løkke

Videre er det ikke Nato, men demokratiet, som er trusselen mot Putin. I de siste årene har Ukraina tatt store steg i demokratisk retning, og et demokratisk Ukraina utgjør en trussel, ettersom ideen om demokrati lett kan spre seg til Russland. Putin-regimet vet utmerket godt at det ikke finnes støtte eller ønske i Vesten om å angripe eller krenke det russiske territorium. Det burde også Paven forstå.

Det gode og det onde

Til tross for at Vatikanets offisielle språk er latin, har Paven glemt en av de mest kjente latinske doktriner: «Si vis pacem, para bellum» (Hvis du ønsker fred, vær da rustet til krig). I så måte er det ikke Natos opprustning som er galskap, men Pavens apologetikk i møte med tyranniet. En av få ting som faktisk kunne hindret den russiske invasjonen, var om den vestlige opprustningen av Ukraina hadde begynt tidligere, slik at større, bedre og mer presise våpen kom i ukrainske hender. Det ville om ikke annet hevet terskelen for russisk aggresjon.

Det er forstemmende med en pave som velger å støtte det onde fremfor det gode

—  Eirik Løkke

Det som virkelig ville vært galskap, var om Vesten og Ukraina lot seg inspirere av Pavens fredsbudskap: Et militært svakere Vesten, hvor eksempelvis Estland, Latvia og Litauen ikke var medlem av Nato, ville ikke bidratt til fred, det ville ha skapt insentiver for russisk aggresjon.

I kristendommen er kampen mellom det gode og det onde svært sentralt. I verdslig forstand har vi knapt sett et tydeligere eksempel på denne kampen enn krigen mellom Ukraina og Russland. Nettopp derfor er det forstemmende med en pave som velger å støtte det onde fremfor det gode.

[ «Paven vil unngå at konflikten mellom vest og øst også blir en religionskonflikt» ]