Verdidebatt

Uheldig ekskludering av fedre

AMMING: Jeg spør meg om det ekstreme fokuset på amming i foreldrepermisjonsdebatten er et eksempel på at mødre vokter sitt territorium.

Amming

I kjølvannet av Debatten på NRK den 26. april, der temaet var om fedrekvoten burde reduseres eller ikke, har det pågått en debatt i Vårt Land. Jeg er enig med Maja Sandmo Grip i at vi trenger et debattklima hvor flere fedre kan vise engasjementet sitt og at fedrekvoten må bevares. Jeg tror likevel det er ett tema som dominerte Debatten 26. april som få menn tør å uttale seg om.

Temaet er amming. Jeg synes det var rart at Fredrik Solvang hverken stilte spørsmål om hvor lenge helsemyndighetene anbefaler kvinner å amme eller om hvor lenge kvinner i Norge faktisk ammer. Slike tall kom altså ikke frem i den ellers så statistikk-orienterte debatten.

Fakta om amming

La meg få bidra med noen relevante fakta om amming: Faktum er at barn i Norge, i likhet med barn i mange land, begynner å spise fast føde når de er 6 måneder, dette gjelder for 98 prosent av barna ifølge Spekost-undersøkelsen fra 2020. Så mange som 62 prosent av barna har allerede blitt introdusert for fast føde når de er 4 måneder.

Faktum er at barn i Norge, i likhet med barn i mange land, begynner å spise fast føde når de er 6 måneder

—  Agnes Bamford

FHI anbefaler at barn fullammes i seks måneder. Med dagens tredeling av permisjoenen har mødre mulighet til å fullamme så lenge som helsemyndighetene anbefaler uten at dette trenger å påvirke lengden på fedrekvoten.

I tillegg har norske mødre mulighet til å ta ammefri fra jobben frem til barnet er ett år, noe som kan praktiseres ved at de får gå en time tidligere hjem fra jobben i denne perioden. Spedkost-undersøkelsen fra 2020 viser imidlertid at den viktigste årsaken til at mor slutter å amme etter at barna er seks måneder er at «barnet ville ikke» (oppga 43 prosent), mens bare 14 prosent av mødrene oppga at de sluttet å amme fordi de begynte å arbeide eller studere. Dataene over står i sterk kontrast til påstanden i kronikken «Til barnets beste» om at brystet er «den tryggeste havna de kjenner til» når barna er 7 måneder.

Kvinner som vokter sitt territorium

Som mor erfarte jeg å gå tilbake i full jobb (uten ammefri) i London da mitt første barn var seks måneder, men jeg ammet henne likevel morgen og kveld til hun var 18 måneder.

Som forsker på farspermisjon lurer jeg på om det ekstreme fokuset på amming kan være et eksempel på at mødre vokter sitt territorium og sin identitet (såkalt «maternal gatekeeping»). Dette innebærer at kvinner er delvis ansvarlige for å opprettholde kulturelle forventninger som forhindrer at fedre blir involvert. I 2022 er det vel på tide å opptre mer inkluderende overfor menn som ønsker å ta økt omsorg for barna sine?

Forskning viser at menn utvikler omsorgsferdigheter og selvtillit ved å være mye tilstede tidlig i livet til barna sine. Dette legger grunnlaget for et nært forhold mellom fedre og barn senere (Rehel, 2014). Farspermisjon gir en dobbel gevinst – fedre får mer tid med barna og ubevisste fordommer mot mødre i arbeidslivet reduseres. Ettersom 90 prosent av norske menn benytter seg av fedrekvoten kan den sies å være en vellykket ordning.

Verdifull fedrekvote

Som det ble påpekt i Debatten, er det veldig relevant at menn slipper å forhandle med arbeidsgiver om de skal ta permisjon eller ikke. Jeg tror derfor det er viktig å verne om den eksisterende øremerkede fedrekvoten, som har vist seg å være verdifull både for mor, far og barn.


Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt