I år er det femti år siden avkriminaliseringen av homofili. At det å være homofil i det hele tatt var kriminalisert, er et godt eksempel på at et demokrati i seg selv ikke gir minoriteter en garanti for vern av sine rettigheter.
Men, selv om Stortinget gjennom lov gir mennesker muligheten til å leve frie og selvstendige liv, er det ingen automatikk i at man opplever å gjøre det. Det finnes mange hjerteskjærende fortellinger om mennesker som vokser opp i konservative religiøse sammenhenger, hvor legningen deres er å betrakte som en særlig synd.
Simon Stisen, kjæresten til Høyre-nestleder Henrik Asheim, har i det siste fortalt om hvordan det er å være homofil og tilhøre en konservativ sammenheng. Han forteller at han som homofil har blitt møtt av mennesker i kristne miljøer på en respektfull måte, og illustrerer det paradoksale; han har blitt møtt med mer skepsis over å være kristen på Østlandet, enn å være homofil på Sørlandet. Stisen sier til Vårt Land: «Mange vil holde fast på fiendebildet sitt. På samme måte som kristne gjør det andre veien. En graver seg ned i hver sin grøft og fører skyttergravskrig».
Avisen Dagen har også intervjuet Stisen og folk har allerede hamret på tastene i kommentarfeltet. En har kommentert følgende: «Ifølge bibelen er homofili perverst og sykt». En annen skriver, muligens fra samme skyttergrav: «Å leve i et homofilt samliv som kristen strider mot selve skaperordningen og er synd.»
Stisen bygger ned fiendebilder
Jeg har vært en del av ulike kristne sammenhenger hele livet, også de karismatiske som Stisen selv tilhører. Jeg har aldri hørt direkte negativt, nedsettende snakk om homofili. Men man skal likevel være nokså virkelighetsfjern om man ikke får med seg hva som er den ideelle livsformen, først og fremst gjennom representasjon.
Pastorpar. En av hver. I alle faser pekes det på ekteskap mellom mann og kvinne, «ren» sex (hva nå enn det er), barn, familiedager, ekteskapsdager. Dessuten; er du homofil kan du i alle fall i de mest konservative miljøene glemme å få være med i lovsangen. Ja, det kan godt være at pastoren konsumerer mengder med porno på kveldstid, eller som i Hillsong NYC har en affære med en annen kvinne, (og dette til tross for at han og kona sikkert har hatt kurs om hvordan leve i et godt ekteskap mens folk ivrig tok notater!), men er du skeiv, nei, sorry, lovsangen er da ikke noe for deg.
Han avfeier ikke konservative kristne som rent onde mennesker
— Kristine B. Gripsgård
Intolerant og fæl er fortjente karakteristikker når man velger å kalle homofili for perverst og sykt. Men for hver person som velger å kommentere noe slikt i kommentarfeltet til avisen Dagen, kan jeg navngi 20 konservative kristne som ikke ville gjort det. Du kan sjekke bankutskriftene deres og finne ut at de sikkert gir bort prosentvis mer av pengene sine til veldedighet enn det gjennomsnittsnordmannen gjør. Man kan se på timeplanen deres at de engasjerer seg frivillig. De reiser på sykebesøk, driver integreringsarbeid og rusarbeid.
Det jeg opplevde at Stisen prøvde å gjøre var å bygge ned fiendebilder og bygge en bro. Han avfeier ikke konservative kristne som rent onde mennesker. Nei. De er sammensatte mennesker de også, men med en indre overbevisning om at deres tro ikke tillater homofili.
Jeg bygger ikke bro
Storsamfunnet kan forsøke å stoppe slike standpunkt fra å materialisere seg i små fellesskap, ved for eksempel å lovfeste forbud mot homoterapi. Det er forståelig. Konverteringsterapi virker hensynsløst og irrasjonelt. Men til syvende og sist får man ikke angrepet slike religiøse overbevisninger eller praksiser ved lov. Hvilken forsamling en familie velger å tilbringe søndagen i, kan ikke lovreguleres. Indre overbevisninger kan ikke forbys i en paragraf.
Heller ikke innad i et trossamfunn får man totalt gjennomslag for sin overbevisning. Hvilke effektive midler har man da igjen i et sivilisert samfunn? Baksnakking. Nedgradering. Dyrking av fiendebilder. Konservative kristne blir gjerne omtalt som intolerante og fæle. Jeg frustreres selv av enkelte.
Ved å karakterisere dem gjør jeg det motsatte av det Stisen gjør. Jeg bygger ikke bro
— Kristine B. Gripsgård
Særlig de som er menn, lidenskapelig opptatt av abort, men som ikke vil bevilge penger til å gjøre langtidsvirkende prevensjon gratis og tilgjengelig for kvinner. De har muligens aldri vært utsatt for et seksuelt overgrep eller levd i asymmetriske relasjoner, de skal aldri bære frem et barn i ni måneder, føde det, være barselkvinne og muligens leve med permanente fødselsskader. Men være konsekvent imot abort uten å gjøre langtidsvirkende prevensjon tilgjengelig, ja, det skal de være. Og så flotter de seg i sin rene tro. Jeg kaller dem idioter inni meg – ja, noen ganger også høyt og konkluderer i hodet mitt; disse mennene skjønner ikke en dritt.
Og jeg har jo litt rett; de kan aldri fullt ut forstå hvilke påkjenninger et svangerskap og en fødsel kan påføre en kvinne. Men ved å karakterisere disse er jeg med på å legge enda flere mursteiner på den allerede eksisterende muren mellom oss. Ved å karakterisere dem gjør jeg det motsatte av det Stisen gjør. Jeg bygger ikke bro.
[ Forfatter Alf Martin Jæger forsvarte homofile da seksuell omgang mellom menn var forbudt ]
Stisen er et forbilde
En del konservative bruker homofili- og abortspørsmål som selve lakmustesten på om du er en skikkelig konservativ troende, og ser på den liberale delen av Den norske kirke som nærmest utvannet, ja, ikke- troende. Det er en form for trosarroganse og det er sørgelige greier. I en tid hvor sekulariseringen har inntatt de fleste områder av samfunnet, den offentlige samtalen er preget av polarisering, og all den tid regjeringen ikke akkurat er begeistret for friskoler, hadde alle troende tjent på å tone ned stereotypiseringen og være brobyggere.
Alle troende hadde tjent på å tone ned stereotypiseringen og være brobyggere
— Kristine B. Gripsgård
Enkelte vil si at det ikke går an å være pinsevenn og homofil på en gang – at det ene utelukker det andre. Stisen skal ha honnør for å bygge bro slik han gjør. På denne måten er han et forbilde i hvordan vi burde føre samtalen.
Det må ha en høy kostnad. Han går ikke med på premisset om at konservative er ondskap i sin reneste form. Samtidig sier han: «Hvis folk vil, så må de gjerne kaste stein på meg fordi de mener jeg lever i synd. Men jeg vil oppmuntre dem til å ta seg en kikk i speilet. Opplever de da at de virkelig har alt på stell: la de kaste stein.»
En annen fyr sa en gang det samme. Da gikk de bort, en etter en, de eldste først.