Mors beste er ikke alltid barnets beste

Fordelingen av foreldrepermisjon var tema i Debatten tirsdag 26. april der 7 kvinner og 1 mann var invitert. Vinklingen var tydelig mødrevennlig farget av permisjonsopprøret: «Nå viser det seg at halvparten av mødrene tar ulønnet permisjon for å få være lengre hjemme med barnet. Er fars ordning for raus? Får mor for lite tid med barnet?», het det i NRKs introduksjon av programmet.

Vi er bekymret for at barnet blir satt i skyggen av mødrenes behov og ønsker. Argumentasjonen til Sylvi Listhaug (FrP), Olaug Bollestad (Krf), og Oda Weider-Krog (programleder i podcasten familieliv) dreide seg i all hovedsak om mors behov etter fødsel.

Weider-Krog kom blant annet med uttalelser som denne: «Jeg vil ha noen av ukene av far fordi jeg mener det er best for mor og barn at mor skal få ha mere tid hjemme etter hun har født». Og: «Det er jeg som føder, ikke du». Og videre: «Dette handler om kvinners, og mors og barns helse.»

Men er det egentlig til barnets beste?

Utdatert holdning fra psykologspesialist

Psykologspesialist Gro Vatne Brean deltok også i Debatten. Hennes fokus var på mors behov. Brean har sammen med en gruppe på syv kvinnelige psykologer gått brett ut i media flere ganger. Nylig skrev de en kronikk i VG hvor de tar til orde for at dagens ordning «kan gå ut over mors psykiske helse. Først og fremst fordi den innskrenker tiden mor har med barnet».

«Har mor det bra, har som regel far og barnet det bra» uttaler Brean i Debatten. Dette er en utdatert holdning som mangler vitenskapelig grunnlag. Dessverre er det dette nivået de syv kvinnelige psykologene legger seg på når de argumenterer for å kutte i fedrekvoten.

Bør mors psykiske helse være styrende for barnets oppvekst, rettigheter og åpenbare behov? I så fall overser man barnets behov for en nær og likeverdig tilknytning til begge foreldre i første leveår. Det vi vet fra forskning er at barnet trenger at både mor og far er nært tilstede i barnets tidlige oppvekst. At en stor andel mødre ikke evner å skape trygg tilknytning til barnet blir også utelatt (tallene oppgis å være fra 30-40 prosent både hos kvinner og menn).

Når mor opplever stress er det faktisk ekstra viktig for barnet å ha trygg tilknytning til far

Far bør komme på banen

Hvordan påvirker mors psykiske helse barnet? Det bør være åpenbart viktig at barnet har behov for en tilstedeværende far – spesielt hvis mor har psykiske utfordringer etter fødselen. Å ivareta mors psykiske helse er svært viktig, og burde følges opp bedre, men stress for mor og mors psykiske utfordringer betyr ikke at vi bør kutte i fedrekvoten.

Tvert imot, i en slik situasjon bør far komme på banen og ta større ansvar for familien. I stedet må vi fedre støtte opp om mor og eksisterende ordninger som gjør det enklere for mor å kombinere jobb og spedbarn. Arbeidsgiver må legge til rette for reell ammefri for alle ammende mødre. Det bør også bli enklere å bli sykmeldt i foreldrepermisjonen, dersom mor har større skader eller senvirkninger som fødselsdepresjon.

Når mor opplever stress er det faktisk ekstra viktig for barnet å ha trygg tilknytning til far. Funnene fra et longtidunelt studie (Fuertes et al, 2016) viser at jo mer far var involvert i omsorgsaktiviteter for barnet, jo bedre ble tilknytningen til ikke bare far, men også mor! Det er med andre ord ikke til barnets beste å la mor ta all omsorgen for barna og ikke slippe til far i pappapermisjon. Denne forskningen kan trolig ikke gi et eksakt svar om 15 ukers fedrekvote er det beste for barnet, men mye tyder på at når far tar en likeverdig del av omsorgen, avlaster det mor og bidrar til å fremme barnets psykiske helse.

Hvor er den faglige begrunnelsen?

En doktorgrad ved Universitetet i Bergen viser at fars tid med babyen første leveår er viktig for barnets utvikling. Barn med pappaer som var mye hjemme det første året, hadde mindre utagerende atferd som toåringer. Det hjelper ikke å være en sensitiv og oppmerksom far hvis du er lite sammen med barnet ditt, sier forsker Kristin Berg Nordahl.

Det er derfor oppsiktsvekkende at en gruppe kvinnelige psykologer bruker mors sårbarhet og utfordringer med psykisk helse som et argument for å kutte ned på fedrekvoten slik at barnet får mindre støtte fra far eller medmor. Hvor er den faglige begrunnelsen for at det er best for barn å fjerne fars permisjon hvis mor sliter psykisk?

MannsForum mener barna må være hovedfokus ved vurderingen av foreldrepermisjonen. Da er det trist å se at «barnets beste» blir definert som «mors beste.» Vi ser det i barnefordelingssaker, og vi så det også tydelig i debatten på NRK.

Barnet trenger fedrekvoten

Hovedmålet med foreldrepermisjon er å sikre barn god omsorg og psykisk helse. Her viser forskningen at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sikre barnet god tid, omsorg og kjærlighet fra begge foreldre. Da trenger barnet fedrekvoten. Tredelingen er også med på å sikre den viktige kontakten mellom far og barn om det skulle komme til samlivsbrudd.

I dag mister hvert fjerde barn (24 prosent) verdifull tid med pappa med dagens foreldrepermisjon (SSB) blant annet fordi fedre ikke har selvstendig uttaksrett. I tillegg kan fedre gå glipp av pappakvoten ved samlivsbrudd da mor kan nedlegge veto og overta pappakvoten.

Realiteten er at fedrekvote gir barn en trygg og god start på livet

«De mest fantastiske periodene i livet»

Det dreier seg i først rekke om barnas behov og rett til en nær tilknytning til begge foreldre. Som tidligere nevnt er de første årene særdeles viktige for barnet, og fedrene har et likeverdig ansvar for å ta vare på barna i denne perioden. Som en pappa skrev til oss: «De to mest fantastiske periodene i livet mitt har vært de to pappapermisjonene jeg har hatt. Jeg tror det har hatt en stor effekt på det tette båndet jeg har med barna nå»

Realiteten er at fedrekvote gir barn en trygg og god start på livet, og gir barna de beste forutsetninger i oppveksten. Fedrekvoten er et av de viktigste virkemidlene for å sikre tusenvis av barn mulighet for en nær og trygg tilknytning til begge foreldre.

La ikke barnet havne i skyggen av mors ønsker og behov. Det kan ikke være til barnets beste.

[ Silje Sandmæl: «Går du hjemme ulønnet, bør du kompenseres» ]