Appell holdt utenfor Stortinget 21.04.2022 under en markering av at det er 50 år siden § 213 i straffeloven ble opphevet. Paragrafen kriminaliserte «utugtig omgjængelse» mellom menn.
Som kristen homo-aktivist i snart 50 år vil jeg gjerne si noe til kirka i dag.
Da jeg var 10 år, uttalte biskopene at homoseksualitet var «en samfunnsfare av verdensdimensjoner». Det var første gang forslaget om å fjerne § 213 kom opp.
Da paragrafen ble fjernet snaut 20 år seinere, fjernet den ikke bare straffen. Den løftet også vekk skammen mange hadde kjent på og startet en holdningsendring blant folk.
Biskopene aksepterte at straffen ble fjernet, men ikke skammen.
Holdt fast ved skammen
I 35 år holdt kirka fast ved at skeives seksualitet var synd og skam. Ja, da hiv/aids-epidemien rammet, var det til og med noen som kalte den Guds straff.
Kirkas fordømmelse rammet oss på det mest sårbare: troen på at Gud har skapt oss slik vi er. Jeg husker hvordan vi forsvarte oss mot kirkemakten. Da Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile holdt gudstjeneste, hengte vi opp kristne symboler i lokalet. Et av dem var et speil med innskriften «Skapt i Guds bilde,» slik at det var det første som møtte oss når vi så oss i speilet.
Etter hvert ble det mange i kirka som så sannheten i dette bildet, og som støttet skeives rett til samme liv som alle andre. Men flertallet ville ikke gå med på det, og blokkerte for at skeive som hadde inngått partnerskap kunne få jobb i kirka.
Når de har hørt på folks historie, kan de komme med en troverdig unnskyldning.
— Halvor Moxnes, professor emeritus i teologi
Folkelig opprør
Det er bare 15 år siden det ble mulig å ansette skeive i partnerskap i noen bispedømmer. Men tilslutt ble mindretallet til flertall. Det var et folkelig opprør i kirka som sørget for at vigsel for likekjønnede par ble innført for 5 år siden.
Dermed er skeive likestilt i kirka. Men bare nesten. For kirka har godkjent at den har «to syn» når det gjelder vigsel og stillinger. Det er uholdbart at vi blir gjort til «en sak» der kirka kan ha to syn på våre liv og vår kjærlighet, både «ja» og «nei». For det betyr at kirka aksepterer doble standarder, én standard for heterofile og én for skeive. Vi krever å bli behandlet likt enten det gjelder jobb eller vielse.
[ Preses: LHBT-arbeidet til kyrkja bør leie fram til ei orsaking ]
Høre våre fortellinger
Biskopene har kommet med en uttalelse der de er nære på å beklage behandlingen av skeive i alle disse årene. De må følge opp med en «sannhetskommisjon» som lar folk komme til orde med sine fortellinger. Når de har hørt på folks historie, kan de komme med en troverdig unnskyldning.
Men biskopene og hele kirka kan ikke bare beklage fortida. De må vise at de bryr seg om skeive i dag. I Norge må de først og fremst stå opp for transpersoner og deres menneskeverd og rettigheter, som nå blir utsatt for verbal vold.
Internasjonalt er skeive mange steder offer for forfølgelse. Putin bruker skeives rettigheter og Pride i Ukraina som påskudd for krigen. Den norske kirken må bruke sine internasjonale kontakter til å protestere mot den russisk-ortodokse kirken som støtter denne homofobiske krigspolitikken.
Kirka har nesten nådd likestilling for skeive. Nå må den stryke «nesten», slutte med doble standarder, og la en sannhetskommisjon høre på hva vi har å si om skammens historie.
[ Først i fjor fann Aasmund grava til ungdomskjærasten Per ]