Fred og velsignelse i Guds navn?

Det kristne påskebudskapet, med Jesu død og oppstandelse, er den viktigste høytiden for den katolske, ortodokse og protestantiske kirke. For kristne handler påsken om Jesus som møtte smerte, lidelse og død.

Jesus er en også en viktig profet i islam, som er min religion. Men ifølge Koranen og islamsk tradisjon døde han ikke på korset. Tolkningen sier at Gud sparte Jesus, og at en annen skikkelse ble sendt ned for å ta Jesu plass. Det er skrevet ganske tydelig om Messias i Koranens fjerde kapittel, vers 157: «De drepte han ikke, de korsfestet han ikke».

Fred og velsignelse

Spesielt for påsken i år var at den sammenfalt med jødenes høytid pesach, og muslimenes fastemåned ramadan. Og i Jesu ånd, enten det er påske, pesach eller ramadan, er tanken å dele og tenke på de som har mindre enn oss.

Fred og velsignelse er felles, grunnleggende verdier for de abrahamittiske religionene. Det har også vært en tradisjon at religiøse ledere verden over ønsker fred og velsignelse i påskehøytiden. Vi lytter til påskebudskapet fra paven i Vatikanet, og fra religiøse ledere i Jerusalem som ønsker fred og velsignelse, enten du er kristen, jødisk eller muslimsk borger. Den type symbolhandling gir en form for slagkraft, det rører noe inni oss. Vi blir beveget av Guds ord, enten det er gjennom profeter som Jesus og Muhammed, eller en bønn om velsignelse og fred, shalom, i jødedommen.

Krigen i Ukraina har preget påsken i år. Mange, inkludert meg, har ventet på våpenhvile og tilbaketrekning. Og nettene mine har vært preget av spørsmålet: når kommer den virkelige freden og velsignelsen?

Et vanskelig budskap

Fra Petersplassen på palmesøndag oppfordret paven innstendig til våpenhvile i Ukraina og fordømte det han kaller en krig mot forsvarsløse sivile som lider under fryktelige massakrer og avskyelige grusomheter. «La våpenhvilen begynne med påsken, men ikke for å lade om våpnene og gjenoppta kampen. En våpenhvile for å oppnå fred ved hjelp av virkelige forhandlinger», sa paven.

Samtidig sa lederen for Den russisk-ortodokse kirke at Gud er med de russiske soldatene og at kirken står sammen med Putin og Russland. Det har splittet mange kirkesamfunn, og viser at nasjonalisme og religion har vært med på å forme det politiske landskapet i Europa og kanskje ellers i verden i mange hundre år.

Krigen i Ukraina har satt en liten stopper for min påske og ramadan. Jeg har vært redd for å fylle mitt indre med fred og velsignelse

—  Rania Al-Nahi

På grunn av dette har mange ukrainere måtte flykte fra sine hjem, og sine nære og kjære. Samtidig kom påsken i år igjen med budskapet om fred og velsignelse. Men hva betyr religionens budskap om fred og velsignelse, når det i dag er over 80 millioner mennesker på flukt i verden?

Krigen i Ukraina har også satt en liten stopper for min påske og ramadan. Jeg har vært redd for å fylle mitt indre med fred og velsignelse. For fred, ro, harmoni og velsignelse smaker bittert etter to år med pandemi, som ble etterfulgt av en meningsløs krig.

Krig i Guds navn

Guds ord, Jesus og andre profeters budskap om fred og velsignelse har spilt en stor rolle i mange kriger. Den avdøde amerikanske politikeren Donald Rumsfeld uttalte etter terrorangrepet 11. september 2001 at nå handler det om krigen mot «den usiviliserte verden», og avsluttet med mottoet «Gud velsigne Amerika». Noen mener frasen har en referanse til 4. mosebok; «Herren velsigne deg og bevare deg». Det utsagnet blir gjerne brukt til å velsigne en krigshandling begått i Guds og Jesu navn, enten det er amerikansk invasjon av Irak eller russisk-ortodoks støtte til krigen mot Ukraina.

Enten vi vil det eller ikke, har religionens budskap stor slagkraft som kan slå begge veier

—  Rania Al-Nahi

I alle kriger og konflikter rettferdiggjør man menneskelig lidelse. Man må ha et fiendebilde, et offerbilde, en ideologisk eller politisk overbevisning – og man må dehumanisere den andre: «De kan drepes, fordi de er …». Jo mer brutal en krig er, desto lenger flyttes de moralske og menneskelige grensene for hva man kan gjøre med den andre. Slik denne krigen i Ukraina har foregått til nå, med drap, voldtekter og enorme sivile lidelser, er det vanskelig å se hvordan det skal være mulig å møte den andre med noe annet enn hat, hevnbegjær og et ønske om total ødeleggelse.

Da kan det være en trøst å tenke på at under første verdenskrig, på julaften i 1914, valgte engelske og tyske soldater å legge ned våpnene for å gi hverandre julegaver, og spille fotball sammen. De ble forent gjennom en felles tro. Julens verdier og tradisjoner satt så sterkt i dem at de klarte å legge fra seg hat og konflikt, om enn bare for en kort stund.

Slagkraft begge veier

Under årets ramadan har jeg tenkt på religionens budskap om velsignelse, ro og fred. Hva kan jeg eller andre gjøre for å hindre i å blitt dratt ned i endeløs fortvilelse?

Enten vi vil det eller ikke, har religioners budskap stor slagkraft som kan slå begge veier. De former identiteter, tro, praksis og symboler. Religion gir påskudd både for å gå til krig, og for å skape fred. Enten vi liker det eller ikke, så er verdier og symboler sterkt tilstede i hvordan vi som mennesker søker sammen eller fra hverandre. Hvordan vi søker fred og hvordan vi går til krig.

Som muslim anbefaler jeg alle å ta med seg pavens budskap om fred og velsignelse.

[ Borgs nye biskop trur kjønnsmangfald er Guds skaparverk: – Ei gåve til oss alle ]