Veldig få åpnet døren under årets fasteaksjon

I år var jeg med på fasteaksjonen i forbindelse med konfirmasjonskurset jeg tar i Frogner kirke i Oslo. Fokuslandet i år er Malawi som tidligere i år ble rammet av flom. Aksjonen har fått navnet «håp i en dråpe vann» grunnet at pengene går til blant annet rent drikkevann i land som Malawi, men også til andre land som trenger det, for eksempel Ukraina.

Lukkede dører

Jeg og en venn gikk og banket på dører med bøsser. Jeg hadde gledet meg til å gjøre en innsats for de som ikke var like heldige som oss her i Norge. Vanligvis pleier jeg å kose meg med å gjøre noe bra for andre som trenger det, men da vi gikk rundt, merket vi at veldig få åpnet dørene selv om vi så og hørte at de var hjemme. Det var til og med noen som bare lukket døra med en gang de så oss. Og noen bygårder slapp vi ikke inn i. Vi ringte på alle dørklokkene, sikkert 20 stykker, men ingen svarte eller slapp oss inn.

Det kan godt være at noen ikke åpnet døren fordi de ikke har kontanter liggende hjemme. Det er vanlig nå for tiden. Men omtrent alle har vipps eller kanskje en tikroning liggende i en skuff. Alt hjelper. En mann fra Kirkens nødhjelp fortalte oss konfirmanter at det trengs bare 250 kroner for at en person skal få vann livet ut. Hvis hver nordmann ga en tikroning hver, ville det blitt over 50 millioner kroner. Det er selvsagt ikke mulig å få alle til å gi, men det sier noe om hva vi kunne fått til sammen, hvis enda flere åpnet og ga den tieren som ligger i kommodeskuffen.

Det var til og med noen som bare lukket døra med en gang de så oss

—  Mikael Lund

Jeg håper du åpner

Heldigvis er det også mange som åpner døren og gir, noen gir frivillig uten å bli spurt, mens andre rynker litt på nesa. Jeg la også merke til at de som ga, gjerne var folk med lav inntekt, som for eksempel studenter. Det var til og med en uteligger som ga oss penger, selv om han sikkert ikke hadde så mye selv.

Uansett om du har tenkt til å gi eller ikke, er det mye hyggeligere om du åpner døra. Da vi gikk med bøssene i år, var det noen som åpnet, men som ikke hadde mulighet til å gi av forskjellige grunner. Det er selvsagt helt greit og mye hyggeligere enn å ikke åpne døren. Det er det ikke bare jeg som synes.

Så neste gang du får en bøssebærer på døren, håper jeg du åpner og sier hei, uansett om du har penger eller ei.