En dag tar atomflaksen slutt

Kjernefysisk avskrekking har ikke stoppet Russlands invasjon av Ukraina. Derimot bruker Putin russiske atomvåpen til å muliggjøre fortsatt invasjon. I en konflikt er det vanskelig å opprettholde kontroll og oversikt, og en eskalering kan være rask og uforutsigbar. Situasjonen i Ukraina viser hvordan atomvåpen kan gjøre allerede spente situasjoner enda farligere. Det skal ikke mer enn en misforståelse eller feiltolkning til før katastrofen er et faktum.

[ Hans Christian Paulsen: «Krigen i Ukraina er en tøff realitetsorientering for atomvåpenmotstandere og pasifister» ]

Katastrofale konsekvenser

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) har sammen med en bred fredsbevegelse i mange år advart om hvilken trussel atomvåpen utgjør. Enhver bruk av atomvåpen, enten det er resultat av en villet handling, en ulykke eller en misforståelse, vil ha katastrofale humanitære konsekvenser. Ingen stat eller organisasjon vil kunne gi nødvendig hjelp. Til det vil ødeleggelsene være for store og strålingsfaren for høy.

Beregninger viser at en 100 kilotonns atombombe over Berlin vil skade og drepe hver tredje innbygger i byen; over 160.000 mennesker vil miste livet momentant og over 600.000 mennesker vil bli skadet. Over New Delhi vil en bombe på samme størrelse skade og ta livet av over 2,8 millioner mennesker. En atomkrig vil kunne utslette sivilisasjonen slik vi kjenner den.

En atomkrig vil kunne utslette sivilisasjonen slik vi kjenner den

—  Tuva Widskjold

Å kalle atomvåpen en velsignelse er en grov fornærmelse mot ofrene for USAs bruk av atomvåpen mot Hiroshima og Nagasaki, og ofrene etter de over 2000 prøvesprengningene som atomvåpenstatene har gjennomført. Det viser også en manglende forståelse for risikoen atomvåpen utgjør.

Norge har ingen plan B

Det er umulig å bygge tilstrekkelig beredskap mot atomvåpen. I Norge har vi åtte sengeplasser for alvorlig brannskadde. Det er ingenting til de tusenvis som vil trenge akutt hjelp dersom atomvåpen blir brukt.

Det er ikke sannsynlig at vi vil oppleve noe slikt i Norge, men heller ikke mer usannsynlig enn at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) nå utreder et scenario med nettopp en slik eksplosjon innenfor landets grenser. Det finnes ingen plan B i vår atomvåpenpolitikk, kun en plan A – som er å satse på at statsledere med atomvåpen aldri vil trykke på knappen.

Med Vladimir Putin, Kim Jong-un, Narendra Modi – og kanskje om noen år Donald Trump – ved makten i atomvåpenstater, synes jeg den blinde troen på statslederes rasjonelle valg i pressede situasjoner er både skremmende og naiv.

Historien viser at flaks har vært en avgjørende faktor i å unngå bruk av atomvåpen. Listen over nestenulykker er lang. I 1995 trodde Russland en norsk forskningsrakett skutt opp fra Andøya var et atomvåpen og det var like før de svarte med samme mynt. I 1983, da den russiske offiseren Stanislav Petrov observerte fem innkommende amerikanske missiler på overvåkingssystemet, skal vi være sjeleglade for at han hadde is i magen, brøyt med protokollen og ikke varslet sine overordnede. De kunne fort ha startet en fullskala atomkrig for det som viste seg å være solrefleksjon. I 2007 fløy et amerikanske bombefly rundt med atomvåpen uten at pilotene visste om det. Listen bare fortsetter.

[ Pastorpar tok med barna til grensen for å hjelpe flyktninger ]

Atomvåpenforbud nå

Norge er blant et fåtall av verdens stater som har en forsvarsstrategi som baserer seg på trusler om bruk av masseødeleggelsesvåpen. 122 stater vedtok i 2017 et forbud mot atomvåpen i FN. Forbudet etablerer en ny og strengere norm mot atomvåpen, og er uttrykk for at et flertall av verdens stater anser det som utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile.

FNs atomvåpenforbud legger press på atomvåpenstatene til å jobbe for gjensidig og balansert nedrustning. Ved å stå utenfor forbudstrakten, skjermer Norge atomvåpenstatene for dette presset. Et press vi har akutt behov for.

I motsetning til hva Paulsen skriver, har nemlig ikke masseødeleggelsesvåpen ligget nedstøvet siden den kalde krigen. I stedet har atomvåpenstatene de siste årene rustet opp og modernisert sine arsenal. Selv under koronapandemien økte de pengebruken på atomvåpen.

Jeg er helt enig med Paulsen om at målet er en verden uten atomvåpen, men skal vi nå det målet må vi være villige til å gjennomføre konkrete tiltak. Et første steg på veien er å ta avstand fra atomvåpen og å øke den moralske byrden det er for atomvåpenstater å besitte masseødeleggelsesvåpen.

En dag tar flaksen slutt

Vi trenger en stigmatisering og delegetimering. Vi trenger at de faktiske humanitære konsekvensene av atomvåpen settes i sentrum av diskusjonen. De som forsvarer dagens politikk må kunne svare på hvordan Norge skal møte bruk av atomvåpen, hvordan Norge skal hjelpe ofre for prøvesprengninger og hvordan Norge i dag reduserer risikoen for atomvåpen. De må kunne svare på om de synes det er greit at Norge er medskyldig i trusler om bruk av masseødeleggelsesvåpen og om det på noe som helst tidspunkt er legitimt å bruke atomvåpen?

Det er dessverre slik at så lenge atomvåpen finnes, kan de bli brukt. Den eneste måten vi kan være sikre på at de aldri blir brukt er gjennom en total avskaffelse.

[ Frp kaller Kirkerådets oljevedtak «naiv symbolpolitikk» ]