Liv Riiser har i dialog med oss, samt i sitt innlegg i Vårt Land og på Facebook, beskrevet hvordan hun opplevde å ikke bli nok sett av våre ansatte under sitt opphold på Ullern helsehus.
Først og fremst synes vi det er leit at hun har opplevd dette. Vi ønsker ikke at noen av de tusenvis av pasientene som er innom hvert år skal sitte med en slik opplevelse. Hun peker også på andre viktige områder som vi målrettet jobber med for å bli bedre på.
Dette gjør helsehusene
Ullern helsehus åpnet i 2017 som nytt helsehusbygg og er ett av fire helsehus i Oslo. Helsehusene ligner på sykehus, men det gjennomsnittlige behandlingsoppholdet er noen uker i stedet for noen dager. Helsehusene er primært organisert og bygget opp for å ivareta eldre pasienter som skrives ut fra sykehus, og for å bidra til at de skal kunne klare seg godt hjemme etter oppholdet. Hovedfokus er på medisinsk behandling og rehabilitering, og kompetansen er innrettet etter det.
Alle ansatte på helsehuset har utdannelse i klinisk arbeid. Helsehusene har sykepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger. Riiser skriver at «det er jo et vaktsystem og jeg får medisiner og mat som jeg skal. Operasjonssåret blir stelt og jeg får min daglig halvtime med fysio.». Det er bra at hun er fornøyd med det medisinske tilbudet. Ved gjennomgang av dette oppholdet i ettertid, ser vi også at våre rutiner er fulgt når det gjelder medisinsk oppfølging av lege og dokumentasjon.
Riiser opplever helsehuset som kaldt, sjelløst og få skjermede områder til å håndtere familiære dramaer. Opplevelsen har nok sammenheng med at helsehus ligner på et sykehus, blant annet for å kunne håndtere opphold av kortere varighet for mange tusen innbyggere i løpet av et år med vekt på god hygiene, renhold og nødvendige smitteverntiltak.
Men en viktig forskjell mellom helsehus og sykehus er at det i all hovedsak er enerom til alle pasientene på helsehusene. Her kan familiære dramaer håndteres. Eneste unntaket er noen få plasser i dobbeltrom på Lilleborg helsehus og noen plasser som vi har måttet ta i bruk i vintermåneder, når de rundt 40 ekstra beredskapsplassene i enerom allerede er fylt opp.
Språkutfordringer hos ansatte
Vi ser at vi kunne gjort en bedre jobb med å sørge for at Riiser ble bedre sett og ivaretatt under oppholdet. Alle pasienter har individuelle behov som handler om mer enn medisinsk oppfølging. Hun etterlyser også mer hygge- og trivselstiltak. Dette er noe vi allerede er i gang med å se på. Lilleborg helsehus har et samarbeid med flere kulturinstitusjoner og dette er noe vi ønsker å få til på de andre helsehusene.
Riiser tar også opp språkutfordringer hos enkelte ansatte. Hun har dessverre rett i at et lite mindretall av ansatte har språkutfordringer
— Johnny Jakobsen
Riiser tar også opp språkutfordringer hos enkelte ansatte. Hun har dessverre rett i at et lite mindretall av ansatte har språkutfordringer. Dette ble i perioder i pandemien forsterket ved at det var krevende å innhente helsepersonell når medarbeidere var syke, passet på syke barn eller var i karantene. På det meste hadde 700 medarbeidere på helsehus og langtidshjem i Oslo koronarelatert fravær samtidig.
Det er likevel slik at Sykehjemsetaten har klart definerte krav til norskferdigheter for alle medarbeidere, og dette blir undersøkt ved alle ansettelser og ved innleie av vikarer. Likevel er det et lite mindretall av de som ble ansatt før språkkrav ble innført, og på tross av omfattende opplæring, dessverre ikke har løftet språkferdighetene tilstrekkelig. Dette er noe vi arbeider systematisk med å bedre fordi det gjør det vanskeligere å være pasient, spesielt i situasjoner der medarbeidere benytter munnbind.
Vi kan alltid bli bedre
Vi har medarbeidere fra hele verden og er stolte av våre dyktige medarbeidere. Vi verdsetter dette mangfoldet og bruker det for å gi best mulig tjenester til Oslos mangfoldige befolkning. Oslo skal de neste ukene og månedene ta imot flere tusen flyktninger fra Ukraina. Også eldre hjelpetrengende vil komme og få helsetjenester fra oss. Da er det fint at vi eksempelvis har dyktige ansatte som snakker ukrainsk.
Vi verdsetter dette mangfoldet og bruker det for å gi best mulig tjenester til Oslos mangfoldige befolkning
— Johnny Jakobsen
Hundrevis av medarbeidere gir helsehjelp til tusenvis av pasienter på våre helsehus hvert år. Vi er helt åpne om at det dessverre skjer feil og uheldige episoder. Dette må vi lære av og iverksette så gode tiltak at vi reduserer risikoen for noe lignende skal skje igjen. Vi retter nå også opp en del av de konkrete tingene vi har fått tilbakemelding fra Riiser på. Det vil nå bli tatt en gjennomgang av fellesarealer og terrasser for å sørge for mer ryddige omgivelser. Pasienter skal ikke oppleve å bli møtt på samme måte som hun beskriver.
Vi kan alltid bli bedre, og det er viktig at vi blir minnet på det. Men vårt primære fokus må fortsatt være å bidra til at eldre innbyggere i Oslo kan bo hjemme og fungere i en hjemmesituasjon.
[ Gruppeleder i Oslo KrF: «Problemene Liv Riiser erfarer ligger ikke hos helsearbeiderne» ]