Ekskludering av politikere er en dårlig idé

Jeg leser alltid Emil André Erstad med interesse, og som regel deler jeg analysene hans. Ikke så med innlegget 17. mars, der han skriver at KrF kanskje kan lære noe av hvordan Frp har håndtert partimedlemmer med «ekstreme» holdninger. I den grad det finnes noe læringspotensial for KrF hos Frp, må det være hvordan man ikke skal opptre mot partimedlemmer med «ekstreme» eller ubehagelige holdninger.

Er politisk tullprat eksklusjonsgrunnlag?

Så sent som før valget i 2021 hadde man en sak her på Sørlandet der en nestlederen i Tvedestrand Frp, Silje Flaten Haugli, som også var vararepresentant til Stortinget, ble suspendert fordi hun offentlig hadde uttrykt tvil om Sylvi Listhaug virkelig er den beste lederen partiet kan ha. Mer «ekstremt» var det ikke, men eksemplet mener jeg er nokså typisk for hvordan eksklusjonsregimet har fungert i Frp gjennom mange år. Når Erstad henviser til at en del av de som er blitt ekskludert i Frp har endt opp i eksempelvis Demokratene, er det en observasjon, men ikke noe argument.

Skal politisk tullprat være eksklusjonsgrunnlag i et demokratisk parti? Bør ikke den slags heller håndteres av den demokratiske dynamikken i en organisasjon?

—  Nils-Petter Enstad

Bakgrunnen for Erstads kommentar er ytringer som henholdsvis en nestleder i Trøndelag KrF og fylkeslederen i Troms og Finnmark KrF har kommet med. Begge har kommet med politiske utspill som først og fremst bekrefter at ytringsfriheten har sine blindgjengere. Men skal politisk tullprat være eksklusjonsgrunnlag i et demokratisk parti? Bør ikke den slags heller håndteres av den demokratiske dynamikken i en organisasjon?

Et sunnhetstegn

I Troms og Finnmark kan det se ut som det er det som skjer. Flertallet i valgkomiteen i fylkeslaget har, riktignok i en delt innstilling, foreslått at den sittende lederen erstattes med en annen. Politisk tillit er noe som entes kan gis eller trekkes tilbake. Det er et sunnhetstegn i en organisasjon, i motsetning til ekskluderinger, som gir inntrykk av desperasjon, og som sjelden har andre effekter enn å skape et ufortjent inntrykk av martyrium.

Selv har jeg ved et par anledninger truffet på personer som, enten på egne eller andres vegne, har prøvd å skryte på seg at de er blitt ekskludert fra KrF. Da var det vært veldig greit å kunne avsløre bløffen deres ved å minne om at KrF den gang ikke hadde noen eksklusjonsparagraf. Slik burde det vært fremdeles, men beklageligvis ble en slik bestemmelse ført inn i partilovene i 2019.

[ Valgkomité vil avsette Truls Olufsen-Mehus som fylkesleder ]