Det ville være upresist å kalle krigen i Ukraina for en religionskrig. Faktum er at landet med flest ortodokse kristne i verden har angrepet landet med nest flest. Rundt 70 prosent av befolkningen i Russland og Ukraina regner seg kulturelt sett som ortodokse kristne, med samme tro, religiøse tradisjoner og kirkehistoriske utgangspunkt.
Putin spiller uhemmet på dette når han påstår at ukrainere og russere egentlig er ett folk, som må stå sammen mot Vestens aggresjon og moralske forfall. Hans nære støttespiller patriark Kirill gjentar den samme retorikken i sine prekener og uttalelser.
Ideen om «Det hellige Russland»
Både presidenten og patriarken ynder å minne om at kristningen av det eldste østslaviske riket, Rus, fant sted i Kyiv i året 988. Storfyrst Vladimir lot greske geistlige utføre massedåp av byens innbyggere i elven Dnepr (ukrainsk: Dnipro).
Kyivriket, som det heter på norsk, dekket deler av dagens Ukraina, Hviterussland og den europeiske delen av Russland, og strakte seg til et stykke nord for Østersjøen. Minnene om dette blomstrende riket lever videre i den nasjonalreligiøse ideen «Det hellige Russland» (Svjataja Rus) og tittelen til den russiske kirkens overhode: patriark av Moskva og hele Rus, som altså inkluderer Ukraina.
Mens Sovjetunionen ble oppløst i 1991, overlevde en åndelig skyggeutgave av imperiet gjennom Moskvapatriarkatets omfattende struktur. I all hovedsak forble de ortodokse kristne som bodde i de tidligere sovjetrepublikkene, underordnet overhyrden i Moskva. Unntakene var Georgia og Armenia, som begge kan skilte med egne nasjonalkirker grunnlagt allerede på begynnelsen av 300-tallet.
Kirkens frigjøringskamp
Siden 1990, parallelt med Ukrainas nasjonsbyggingsprosess, har det pågått en turbulent og kaotisk frigjøringskamp innen landets ortodokse kirke. Striden har stått mellom dem som har ønsket å forbli lojale mot moderkirken i Moskva, og tilhengerne av en helt uavhengig (autokefal) ukrainsk nasjonalkirke. Noen av aktørene har også vært drevet av egne maktambisjoner. De gresk-katolske, som utgjør drøye ni prosent av befolkningen, regnes utenom, da disse er underordnet paven i Roma.
Striden har stått mellom dem som har ønsket å forbli lojale mot moderkirken i Moskva, og tilhengerne av en uavhengig ukrainsk nasjonalkirke
— Caroline Serck-Hanssen
Allerede året innen staten Ukraina ble selvstendig i 1991, imøtegikk Moskvapatriarkatet ukrainernes ønsker et stykke på vei, og ga deres del av kirken betydelig grad av indre selvstyre. Samme år gjenoppsto den såkalte Ukrainske autokefale ortodokse kirke, som opprinnelig ble grunnlagt i 1921 og som fikk mange emigrantmenigheter i Vesten. I hjemlandet ble den oppløst av sovjetmyndighetene under Stalin, men vekket til live på ny et par år under den tyske okkupasjonen.
Fra 1992 fikk denne kirken konkurranse av en ny utbrytergruppe, Den ukrainske ortodokse kirke – Kievs patriarkat. I 1995 overtok den kontroversielle metropolitten Filaret Denysenko ledelsen og antok tittelen patriark. Han hadde vært Moskvapatriarkatets overhode i Kiev fra 1966 til 1992, da han ble avsatt og fratatt kappe og krage etter å ha ledet et opprop om full kirkelig uavhengighet for Ukraina.
Nattverdsfellesskapet brutt
Fra 1992 har det altså eksistert tre konkurrerende ortodokse kirker i Ukraina. I 2015 hadde Den ukrainske ortodokse kirke (under Moskvapatriarkatet) noe over 12 000 menigheter i Ukraina, hvilket utgjorde drøyt tredjeparten av det totale antallet Moskvapatriarkatet rådde over. Nærmere 5000 menigheter tilhørte Kiev-patriarkatet, mens Den ukrainske autokefale ortodokse kirke bare hadde omkring 1200. Styrkeforholdet kunne imidlertid ikke måles ut fra disse tallene alene, ettersom menighetenes medlemstall varierte mye. Frem til 2018 ble kun den Moskva-tro kirken regnet som kanonisk (kirkerettslig) gyldig av verdens øvrige ortodokse kirker.
Den 11. oktober 2018 kunngjorde Konstantinopels økumeniske patriarkat at det aktet å anerkjenne en ny, uavhengig nasjonalkirke i Ukraina. Patriark Bartholomeos og Ukrainas daværende president Petro Porosjenko drømte om å samle landets tre konkurrerende ortodokse trossamfunn i en internasjonalt anerkjent kirke uten bindinger til Moskva. Den antirussiske stemningen i Ukraina hadde akselerert som følge av separatistenes krigshandlinger øst i landet fra 2014 og Russlands annektering av Krim-halvøya samme år.
Fire dager senere svarte Moskvapatriarkatet med å kutte forbindelsene med sin historiske moderkirke, som fortsatt innehar den formelle lederrollen innen Den ortodokse verden. Dette drastiske vedtaket innebar et reelt skisma, det vil si at nattverdsfellesskapet er brutt, men bare fra Moskvas side. Den russiske kirkens frykt for å miste sin dominerende posisjon i Ukraina var høyst reell. Det vil være svært alvorlig tap for Moskvapatriarkatet å miste 12 000 menigheter med til sammen flere millioner medlemmer, og tusenvis av kirkebygg.
[ Lei av at forsvarsfolk sier «alle tror»: – Jovisst finnes det ateister i skyttergravene ]
Krigen kan befeste den nye kirken
På et kirkemøte i Kyiv 15. desember 2018, ble den 39 år gamle biskopen Epifanij Dumenko valgt til metropolitt av Kyiv og hele Ukraina. Samtidig ble de to rivaliserende kirkene som var i opposisjon til Moskva nedlagt og erstattet av Ukrainas ortodokse kirke. Et par biskoper fra Moskvapatriarkatet sluttet seg også til. 5. januar 2019 undertegnet patriark Bartholomeos den nye nasjonalkirkens tomos (godkjenningsbrev) om autokefali.
Tre år senere står de fleste av Ukrainas innbyggerne samlet mot den russiske invasjonen, på tvers av kirkelig tilhørighet
— Caroline Serck-Hanssen
Tre år senere står de fleste av Ukrainas innbyggerne samlet mot den russiske invasjonen, på tvers av kirkelig tilhørighet. Metropolitt Onufrij, lederen for den ukrainske kirken tilknyttet Moskvapatriarket, fordømte det russiske angrepet i klare ordelag på krigens første dag. I stadig flere av hans bispedømmer har man nå sluttet å be for patriark Kirill i gudstjenestene. På den annen side støtter trolig fortsatt mange av de etnisk russiske kirkemedlemmene sør og øst i landet Kremls politikk.
I den forferdelige situasjonen Ukraina nå befinner seg i, har metropolitt Epifanij oppfordret konkurrenten Onufrij til en forening av de to ukrainske kirkene. Selv 93-år gamle patriark Filaret av Kyiv har bedt sine tilhengere om å slutte opp om Ukrainas ortodokse kirke under Epifanijs ledelse. Krigen kan dermed bidra til å befeste den nye kirken, stikk i strid med Putins og patriark Kirills ønsker.
[ Russisk journalist i eksil: «Russerne bør klandre seg selv for uføret i de har havnet i» ]
