Den norske kirke har gjennom ulike beslutninger og initiativ de siste årene gjort store framskritt når det gjelder anerkjennelse og behandling av LHBT+. Åpen folkekirke og våre folkevalgte har vært viktige pådrivere for denne utviklingen.
Aller viktigst var innføringen av ny vigselsliturgi i 2017, slik at alle par kan få gifte seg i sin lokale kirke. Etableringen av et nasjonalt LHBT-utvalg har vært et viktig bidrag til å gi LHBT+ en formell rolle i kirkens likestillings- og mangfoldsarbeid.
Men selv om vi har kommet langt i arbeidet med å inkludere og anerkjenne, er vi ikke i mål. Undersøkelsen som høsten 2020 ble presentert i rapporten «Å være en sak. LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i Kirken,» peker på flere utfordringer.

Den norske kirke diskriminerer
Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at det er forbudt å diskriminere på «grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.»
Forslaget vårt handler ikke om at det skal bli mindre rom til teologisk uenighet i Den norske kirke
— Gard Sandaker-Nielsen
I § 9 gis et unntak fra forbudet mot å diskriminere, når forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Det slås fast at i arbeidsforhold (…) er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.
Kirkelige arbeidsgivere har fremdeles anledning til å benytte seg av unntakene i lovverket og diskriminere homofile og lesbiske prester og andre vigslede medarbeidere ved tilsettinger. Stavanger og Møre bispedømmeråd har vedtatt at de fortsatt ønsker å kunne diskriminere gifte lesbiske og homofile jobbsøkere.
Det er denne praksisen vi ønsker å få slutt på. Forslaget vårt handler ikke om at det skal bli mindre rom til teologisk uenighet i Den norske kirke. Dette handler om hva slags arbeidsgiver vi skal være.
Feil om samboerskap
Flere i kirken har brukt samboerskap som begrunnelse for å fortsatt tillegge samlivsform vekt ved tilsetting, siden de ikke ønsker å måtte tilsette samboere. Problemet er bare at loven ikke kan brukes til det formålet: Det er rett og slett feilaktig lovanvendelse å bruke lovens unntak fra forbudet mot å diskriminere til å unngå å tilsette samboere. Arbeidsgivere i kirken kan ikke forskjellsbehandle samboere med gifte søkere når de tilsetter.
Vi mener at kirken ikke kan ha ulike syn på ansatte, alt ettersom hvor i landet de jobber
— Gard Sandaker-Nielsen
Derimot er dette noe biskopene i sitt tilsyn kan velge å legge vekt på. For biskopen har fått ansvar for å blant annet rettlede og oppmuntre kirkelige ansatte og kan å gi råd og veiledning av kirkelige ansatte, også bindende pålegg vedrørende presters og andre kirkelig tilsattes tjenesteutøvelse. Biskopen kan legge vekt på mange sider ved ansattes liv og tjeneste.
Men når en kirkelig arbeidsgiver ønsker å legge vekt på samlivsform ved en tilsetting, er det altså kun søkere som er gift med en av samme kjønn det dreier seg om.
Helhetlig ansettelsespolitikk
Åpen folkekirke har meldt sak til Kirkemøtet hvor det legges opp til at Kirkemøtet skal vedta at Den norske kirke som trossamfunn skal slutte å benytte seg av unntakene i likestillings- og diskrimineringslovverket. Kirken bør som arbeidsgiver ha en helhetlig ansettelsespolitikk som ikke diskriminerer. Vi mener at kirken ikke kan ha ulike syn på ansatte, alt ettersom hvor i landet de jobber.
Biskopenes nylige uttalelse hvor de tydelig peker på «gleden over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte» og at «de står sammen med hele kirkens lederskap i det målrettede arbeidet for likeverd, inkludering og mangfold», håper vi betyr at de vil støtte oss i denne saken.
Om vi får gjennomslag på Kirkemøtet vil Den norske kirke avslutte praksisen med å benytte unntaksbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven. I så fall vil kirken ta et nytt og viktig skritt på veien mot full likebehandling av ansatte og medlemmer.
[ Therese Egebakken: «Alle prester bør bli spurt om samlivsform» ]