Russiske mødre mot krig

8. mars er det 13 dager siden Russlands president, Vladimir Putin, annonserte og startet sin invasjon av Ukraina. Med en forkvaklet og revisjonistisk historieforståelse og en oppkonstruert fiende til grunn har han invadert et fredelig naboland, et land han allerede hadde annektert og okkupert deler av.

23. februar, altså dagen før invasjonen var «Dagen for fedrelandets forsvarere», en offisiell fridag i Russland. I Sovjettiden ble den feiret som Den røde armés dag. Mens en feiring av «fedrelandets forsvarere» kvelden før soldatene sendes i krigen (eller det som i henhold til russisk lov skal omtales som «en militær spesialoperasjon»), nærmest passer for godt til å være tilfeldig, er det vanskeligere å få feiringen av 8. mars til å på noen måte passe inn i den nåværende krigssituasjonen. Eller?

Tradisjonelle familieverdier

I Russland er kvinnedagen både en hyllest til kvinnen og en feiring av våren. Mannen skal hedre sin kvinne med blomster og gjerne restaurantbesøk, men dagen feires også på arbeidsplasser med gaver eller påskjønnelser fra arbeidsgiver og kolleger, og kvinner gratulerer hverandre. Det er derimot liten tradisjon for demonstrasjoner og paroler.

Likestilling mellom kjønnene har ikke vært på den russiske statens agenda under Putin. Derimot har staten, spesielt etter demonstrasjonene som fulgte gjeninnsettelsen av ham som president i 2012, i økende grad forfektet såkalte tradisjonelle familieverdier.

I 2017 utførte Levada-senteret en spørreundersøkelse hvor folk blant annet ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: Det er mannens jobb å tjene penger, mens kvinnens jobb er å ta vare på hjemmet og familien.

Russiske menn og kvinner var oppsiktsvekkende enige i sine svar. 17 prosent av både menn og kvinner var helt enige, 38 prosent av menn og 36 prosent av kvinner var litt enige, mens til sammen 18 prosent av menn og 21 prosent av kvinner var helt eller delvis uenige. Disse svarene til tross, i 2019 var 69 prosent av kvinner mellom 15 og 64 år yrkesaktive.

Målet for sosialpolitikken har vært høyere fødselstall og kvinners rettigheter er blitt redusert til støtte for mødre og små barn

—  Marthe Handå Myhre

Først og fremst mødre

Professor og sosiolog Anna Temkina ved det europeiske universitet i St. Petersburg har påpekt at det etter år 2000 har vært tre lovforslag som gjaldt likestilling mellom kjønnene som ikke har gått igjennom i Dumaen. «Motstanderne av disse», skriver hun, «står for en form for kulturell eksepsjonalisme hvor de avviser likestilling mellom kjønnene som noe som er importert fra Vesten». Dette er den samme forestillingen om «kjønn» som ligger til grunn for lovgivningen som forbyr såkalt «propaganda for homoseksualitet» overfor mindreårige.

«Den russiske staten», skriver Temkina, «ser kvinner bare, eller i hvert fall først og fremst, som mødre». Målet for sosialpolitikken har vært høyere fødselstall og kvinners rettigheter er blitt redusert til støtte for mødre og små barn. «Morskapital» er det kraftigste tiltaket i så måte, en for mange russere ikke ubetydelig engangssum per barn, som kan brukes til spesifiserte formål som bolig og utdanning.

Landets demografiske problem

Den russiske presidenten har ved flere anledninger omtalt demografi som et av Russlands største problem. Han har uttalt at å bevare og styrke (gjennom vekst) nasjonen er av høyeste prioritet. Han har også vist til de historiske årsakene til landets demografiske problemer. Den første «krisen» var utløst av andre verdenskrig hvor titalls millioner russere omkom. Den neste kom etter Sovjetunionens fall på 90-tallet da en kombinasjon av emigrasjon og den vanskelige økonomiske situasjonen i landet førte til sterk nedgang i fødselstallene.

Ved årtusenskiftet, som også markerer starten på Putins regjeringstid, var fruktbarhetsraten i Russland historisk lav, nesten halvert sammenlignet med ti år tidligere. Det har medført at kullene i reproduktiv alder er små i dag. Fra 2016 har fødselstallene gått jevnt nedover igjen, fra et stabilt nivå på rundt 1,9 millioner til 1,4 millioner i 2020. Fruktbarhetsraten i 2020 var ikke spesielt lav, cirka 1,8, mot 1,48 i Norge.

Sannheten har sine veier

Russland har igjen gått inn i en svært usikker tid. Denne gangen forårsaket av landets egen leder og kretsen rundt ham. Å sende folk ut i en krig bygd på løgn, som vekker avsky både internasjonalt og blant mange hjemme, kan umulig styrke nasjonen.

Russiske myndigheter har de siste dagene derfor gjort alt de kan for å stenge sannheten ute. De har strammet et allerede stramt grep om alt som motsier statens egne narrativ; å kalle krigen en krig – eller mer nøyaktig å «spre falsk informasjon om det russiske forsvaret i militære operasjoner», kan gi deg kraftige bøter eller sette deg i fengsel i inntil 15 år. Men sannheten har sine veier – familiemedlemmer og venner i Ukraina og andre land kan fortelle hva om som skjer.

«Mødre mot krig» står det med sort skrift på en bakgrunn malt i fargene til både det russiske og ukrainske flagget

—  Marthe Handå Myhre

«Jeg vet at friheten koster»

En velinformert russisk kollega i Moskva forteller meg at noen av de hun snakker med i Russland nå reagerer med fornektelse eller bare vil ikke høre om det som foregår i Ukraina. Da hun over telefonen prøvde å opplyse en god barndomsvenninne fikk hun til svar: «Det er 8. mars snart (en gledens dag!) og du forteller meg slike grusomheter!».

Samtidig har tusenvis av russere inntatt gatene i dagene fram mot kvinnedagen. Irina Bogantseva, en lærer fra Moskva i sitt syttiende år, har fortalt OVD-info, et mediebasert prosjekt for menneskerettigheter som føler med på politiske forfølgelser i Russland, at hun invasjonsdagen, 24. februar, først ble sjokkert og handlingslammet – før hun tok fram den store plakaten hun hadde laget allerede i 2015, da hun demonstrerte mot det som foregikk i Donbas. «Mødre mot krig» står det med sort skrift på en bakgrunn malt i fargene til både det russiske og ukrainske flagget.

Irina tok taxi til Pusjkinplassen i sentrum av Moskva og stilte seg opp. Ved en tilfeldighet dukket eksmannen hennes opp og fikk tatt bilde av henne før hun ble arrestert. Etter en ubehagelig natt i «apeburet» hos politiet, fratatt veske og medisiner, ble hun neste dag stilt for retten og dømt til inntil 30 dager i fengsel eller den «snilleste» boten på 150 000 rubler. Da dommeren spurte om hun var klar over hvilke straffebeløp det var snakk om, svarte hun; «Ja, det er jeg klar over. Jeg vet at friheten koster».

Årets parole er NEI til KRIGEN i Ukraina. Årets 8. mars-blomster er gule og blå!

[ Dette er Putins foreldreløse hær ]