Bevar veggmaleriene i norske kirker

Ikke alle kommuner kan skilte med middelalderske tømmerhus, trebebyggelse fra 1700-tallet eller interessant jugendarkitektur. Men i alle norske kommuner står det kirker; det finnes faktisk over 1600 kirker i landet vårt.

Lokalbefolkningen har siden middelalderen kostet på kirkene sine kunst og dekor. For kirkene har bare det beste vært godt nok, og anerkjente håndverkere og kunstnere ble betalt for å bygge, innrede og dekorere. Denne kulturarven er dessverre ikke så mange bevisst på. Det er synd, for kirkebyggene inneholder det ypperste av samtidens kunstuttrykk.

Bevaringsprogrammet

Barne- og familiedepartementet har ansvar for kirkebyggene. Nå har de gitt Riksantikvaren oppgaven med å utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirker. Ressursene skal komme fra Opplysningsvesenets fond. Et av spørsmålene Riksantikvaren må besvare er om kirkeinteriør skal omfattes av det nye bevaringsprogrammet – eller bevaringsstrategien – om det blir benevnelsen.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har arbeidet med innsida av norske kirker i mange år og vet svært godt hva slags verdier som finnes, og ikke minst hva slags tilstand både kirkene og kirkeinteriørene er i. Vi mener Riksantikvaren nå må bruke muligheten til å sikre bevaring av de rike og mangfoldige interiørene.

Bevare kirkenes helhet

Med interiør menes både rommets veggflater og løst og fast inventar. I kirkerommet finnes oftest en altertavle, en prekestol, en døpefont, og kunst- og bruksgjenstander som portretter, minnetavler, alterkalker og lysestaker. I tillegg er mange av kirkene våre utsmykket med veggdekor. Noen av kirkene har en svært rik dekor på både vegger, himling, søyler og bjelker, og enkelte så mye at det ikke er mulig å finne en blank flekk.

Dekoren sitter ofte i et tynt og sårbart malingslag på overflaten, og er påvirket av fukt, inntrengende vann og bevegelser i underlaget. Over årene har denne overflaten blir slitt og sårbar. Når det nå settes av penger til kirkebyggene, er det naturlig nok fokus på utvendige tiltak. Tette tak og vegger som ikke samler på fukt er førsteprioritet for å bevare byggene. Men siden den innvendige dekoren er malt direkte på veggen vil restaureringstiltak på kirkens eksteriør påvirke innsiden.

Et bevaringsprogram må derfor ivareta kirken i sin helhet, med involvering av alle relevante fagfelt, slik at tiltakene som utføres for å bevare bygget ikke blir til skade for verdiene inne i kirkene.

Middelalderkunst som svinner

I noen av kirkene våre henger det løse flak av flere hundre år gamle dekormaling i taket. I steinkirkene flasser det av veggene fra dekorer som har vært der siden middelalderen. Dekoren slites stadig ned, av fukt, salter, mugg og berøring. Situasjonen er ikke like kritisk i alle kirker, men på samme vis som kirkebyggene trues av klimaendringer, er den veggfaste kunsten truet, og skadene vil sannsynligvis øke fremover i takt med klimaendringene.

Dekoren har vært malt med ulike teknikker og materialer, men hovedsakelig kan vi si at kalkmalerier dominerer i steinkirkene og limfargedekor i trekirkene. I mer moderne kirker har vi fresker og andre teknikker på mur. Når nå alle Norges steinkirker skal restaureres til 2030-jubileet, er det for eksempel akutt behov for å ta med kalkmaleriene i satsingen.

Dekoren slites stadig ned, av fukt, salter, mugg og berøring

—  Bakken og Ellewsen

Hittil har tilskuddsmidler til kirkene gått til yttervegger, tak og brannsikring. Men på veggene inne i mange av middelalderkirkene våre finner vi unike kalkmalerier som tilhører den eldste figurative kunsten vi har i Norge. Disse kalkmaleriene finner vi i hele landet, fra Trondenes kirke i nord til Oddernes kirke i sør. De fleste maleriene finnes på innsiden av kirkeveggen, men det finnes også enkelte kalkmalerier utvendig. Noen er skjult under flere generasjoner med kalkpuss og sement.

I periodene etter middelalderen fortsatte man å utsmykke kirkene, og mange av trekirkene våre fra 16- og 1700-tallet har også dekorerte interiører. Kunstnerne var enten lokale eller omreisende kunstnere, og noen kjenner vi navnene på. Kommer vi opp til vår tid, tidlig 1900-tall, har vi mange kirker med dekorer av kjente norske kunstnere som Alf Rolfsen, Per Vigeland og Enevold Thømt. Å dekorere kirkene våre har alltid vært ærefulle oppdrag.

Denne variasjonen over tid, fra middelalderen til i dag, med ulike teknikker og en stor motivrikdom, er en kunsthistorisk reise. Ingen kirke er lik, og representerer hver for seg en liten brikke i vår nasjonale kunst- og kulturarv. Samtidig er det noe av det mest sårbare vi har.

Et minimum som bør inkluderes

Det er svært gledelig at Barne- og familiedepartementet nå innvarsler en storsatsing på bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkene våre. En bevaringsstrategi vil bidra til forutsigbart bevaringsarbeid i mange år framover, og gir oss endelig mulighet til å redusere risikoen for uerstattelige tap av kulturarvverdier. Det er også gledelig at spørsmålet om interiør bør inkluderes i strategiene, blir reist.

Denne variasjonen over tid, fra middelalderen til i dag, med ulike teknikker og en stor motivrikdom, er en kunsthistorisk reise

—  Bakken og Ellewsen

Og her er altså vårt svar at den veggfaste dekoren som et minimum bør inkluderes. Denne kunsten vil bli direkte og indirekte påvirket av utvendig bevaringsarbeid, den er spesielt sårbar for klimapåvirkning, og den kan ikke reddes ved å flyttes inn i museer. Bevaringen er metodisk krevende og kostbar, og den bør derfor sikres gjennom robust langsiktig finansiering. Dette kan nå Barne- og familiedepartementet bidra til ved hjelp av midlene fra Opplysningsvesenets fond.

[ Minnesmerke ødelagt – Zelenskyj ber verdens jøder heve stemmen: – Overraska om Israel blander seg ]