Takk gud for at vi utvidet NATO østover

Ytre venstres NATO-motstand er gammel. Partiene har gjennom invasjoner, imperiers fall og endrede internasjonale, spilleregler konsekvent vært mot norsk NATO-medlemskap. Det er et legitimt standpunkt, selv om et massivt flertall er uenige med dem.

Det er verre med historiefortellingen de opererer med. For det har ikke manglet på forklaringer, unnskyldninger og selvransakelse for hvordan det er vesten som egentlig har ansvaret for invasjonen.

Russlandvennlig venstreside

Like før jul skrev lederen av Rød Ungdom i VG at NATO var medskyldige i konflikten. Med nærmere 200.000 russiske soldater rundt Ukrainas grense, var det NATOs opprustning som hadde tvunget russerne inn i et hjørne. Ungdomspartiet ba Norge forhandle med Russland, som tross alt «hadde noen legitime ønsker». Etter invasjonen publiserte ungdomspartiet en uttalelse. De tok avstand fra invasjonen, men lot heller ikke anledningen gå fra dem til å kritisere NATO. Størsteparten av fordømmelsen til Rød Ungdom, etter at Russland hadde invadert Ukraina, handlet om NATO.

Det samme verdenssynet råder i store deler av SV. Ingrid Fiskaa, utenrikspolitisk talsperson i SV, skrev i Klassekampen om hvordan Vesten burde la Ukraina være «i fred», og viste en grenseløs forståelse for Putins ønsker. 20. februar, fire dager før invasjonen, holdt Fiskaa et foredrag for Troms og Finnmark SV. Foredraget ble streamet og kan i sin helhet ses på fylkeslagets Facebook-sider.

Der advarer Fiska om at «Norge ikke må importere fiendebilde (av Russland) som ikke er tilpasset norske forhold». Videre slår hun fast hvordan USA har ekspandert sin interessesfære østover, og at situasjonen vi ser må sees i det lyset. Uttalelsene kan vanskelig tolkes som noe annet enn et det Russland gjør, egentlig er det samme som USA har gjort i årevis.

Det er uklart om Fiskaa mener vi kan importere fiendebildet av Russland nå, eller om Fiskaas solidaritet fremdeles begrenser seg til egne landegrenser. Det mest alvorlige feilen, og den som blir gjentatt mest, handler om NATOs såkalte «utvidelse østover».

Kunne ikke vært lengre fra sannheten

For det første sliter jeg med å forstå hvordan man konkluderer med at Putin ønsker fred og stabilitet. Som om vi hadde unngått konflikt i Øst-Europa, dersom vi nektet landene medlemskap. Putin har imperialistiske ambisjoner, og det har vært tydelig lenge før han invaderte Ukraina. Før invasjonen hadde han drevet krig med dem i åtte år. Like lenge som han har okkupert Krym, blandet seg inn i vestlige valg og ført en voldelig borgerkrig mot egen befolkning i Kaukasus. Nato har ikke skapt disse konfliktene. Vi har forhindret at det ble flere av dem.

For det andre fremstiller SV og Rødt Natos utvidelse som om det er noe USA står bak. Som om amerikanske statsledere har tvunget tidligere sovjetstater inn i deres egen favn, og nektet å slippe taket. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Tidligere sovjetstater og medlemmer av Warszawapakten hadde omtrent ikke skrevet under på sin egen uavhengighetserklæring før de forsøkte å alliere seg med Vesten. De landene som fikk både Nato og EU-medlemskap har siden ikke sett seg tilbake. Land som Latvia og Estland har hatt stor velstandsvekst, økonomisk vekst og vekst i demokratiske verdier som Ukraina misunner dem.

Vestens «utvidelse» østover har ikke vært kald sikkerhetspolitikk for å male russerne inn i et hjørne. Utvidelsen har vært beskyttelse av befolkningen i Øst-Europa, som har ønsket seg det samme verdisettet som vi har. Og når man etter Russlands invasjon hører på Putins retorikk, er det liten tvil om at Nato har reddet østeuropeiske lands suverenitet og uavhengighet.

Navlebeskuende «solidaritet»

Etter invasjonen har enkelte i SV og Rødt omsider erkjent hvordan vestlige allianser har tjent særlig Baltikum godt. Lysbakken og Moxnes har nærmest konkurrert i å ta avstand fra det russiske regimet, uten å bli konfrontert med egen politikk og egne utsagn. Det er bra. Men det er ikke godt nok.

Begge partiene er fremdeles sikre på at «Norge bør stå utenfor Nato». Det er en navlebeskuende «solidaritet». Det er nøyaktig den samme «solidariteten» som kommer til uttrykk i deres syn på EU. «Det er bra at andre land blir med. Men vi skal stå utenfor». De andre skal bære kostnadene, mens vi skal ta fordelene – enkelt og greit. Det er ganske svakt av en bevegelse som hevder de holder internasjonal solidaritet høyt.

Det bør være et tankekors for ytterste venstre hvordan fattige land under okkupasjonen, etterstreber det Rødt og SV er motstandere av. Ukraina er nesten ingen andre ønsker enn å bli medlem av nettopp EU og Nato. Ukraina-konflikten handler ikke bare om Ukraina i seg selv. Det handler om hvor langt vi er villige til å strekke oss for å gi østeuropeerne de samme mulighetene som vi i vest har fått. Latviere, litauere og estere er alle gode eksempler – og ukrainerne burde få akkurat de samme mulighetene.

Villige til å ofre Ukraina

Det er liten tvil om at deler av SV og store deler av Rødt har vært villige til å ofre Ukraina. Om det ikke har blitt sagt direkte, så har det vært den indirekte konsekvensen av politikken og retorikken partiene har brukt. Vesten skulle overlate Ukraina til russisk innflytelse for at Putin skal føle seg trygg.

Det er bra at Lysbakken og Moxnes kappes om å ta avstand fra Russland. Men de bør også rydde opp i egne rekker. For sannheten er enkel:

Takk gud for at vi har utvidet østover. EU og Nato har vært garantisten for frihet, økonomisk vekt og selvstendighet i hele Europa.