Verdidebatt

Dette tenker russeren i gata om Ukraina

KONFLIKT: 16 prosent hevder at ukrainerne er skyld i den spente situasjonen, og mange mener og at Ukraina er en brikke i et spill for å svekke Russland. Samtidig råder en «Ukraina-trøtthet», og fravær av kritiske stemmer.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Europa står i sin største krise siden den kalde krigen, som følge av at Russland har plassert enorme styrker langs grensen til Ukraina. I norske medier skrives det mye om det storpolitiske spillet og president Putins uttalelser. Men hva mener russere flest om det som skjer? Noen relativt ferske meningsmålinger gir oss et interessant innblikk.

Karen-Anna Eggen

Siden president Vladimir Putin kom til makten i år 2000 har en viktig del av hans visjon vært å gjenreise Russlands økonomi, samt militære og internasjonale status. Sammenlignet med krisetallene på 1990-tallet gjør Russland det i dag mye sterkere på de fleste parametere. Samtidig har landet beveget seg i en stadig mer politisk autoritær retning. Det russiske medielandskapet er styrt av russiske myndigheter og det meste av politisk opposisjon og alternative stemmer er stilnet.

I forrige uke sendte jeg følgende spørsmål til en russisk venn: «Har du noen gode kilder på hva folk i Russland tenker om den spente situasjonen med Ukraina og Vesten?». Idet jeg sendte meldingen, husket jeg at personen er i politisk eksil i utlandet. Vedkommende har, som mange andre russere de siste årene, måttet flytte fra Russland på grunn av sitt arbeid og virke. I dette tilfellet skyldtes det for nær tilknytning til den nå fengslede opposisjonskandidaten, Aleksei Navalnyj.

Fersk meningsmåling

I en fersk meningsmåling utført av det anerkjente russiske meningsmålingsinstituttet, Levada-senteret, svarte omtrent halvparten av de spurte at den nåværende krisen i Europa er startet av USA og Nato-land. 16 prosent mente at Ukraina var skyld i den forverrede situasjonen og kun fire prosent plasserte skylden hos Russland.

Når det kommer til de nå mye diskuterte russiskstøttede utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk støtter flertallet en eller annen form for autonomi-status, men det er ikke flertall for at de offisielt skal innlemmes i Russland og heller ikke en tydelig formening om hvilket scenario som foretrekkes.

Litt over 50 prosent av de spurte trodde ikke at sammenstøt i Øst-Ukraina ville eskalere til krig mellom Russland og Ukraina. Samtidig svarte en ganske stor andel, 39 prosent, at dette enten er uunngåelig eller veldig sannsynlig. Bare 15 prosent av de som ikke trodde det ville eskalere, avfeide muligheten helt.

Videre ser en fjerdedel av respondentene på væpnet konflikt mellom Russland og Nato som en mulighet. Ifølge direktør ved Levada-senteret, Denis Volkov, kan dette ved første øyekast virke lavt. Samtidig representerer tallene en tydelig stigning fra årene før. Meningsmålingene viser også en historisk høy andel av respondenter som snakker om en forverring i relasjonene mellom Russland og Vesten.

En brikke i et større spill

Frykten for krig er med andre ord høyere enn på lenge. Samtidig mener mange at det allerede lenge har pågått en informasjonskonfrontasjon mellom Russland og Vesten, og at Ukraina er en brikke i et større spill hvor Vesten – og da særlig USA – forsøker å svekke Russland og skape verden i sitt bilde. Ifølge Volkov har denne forestillingen fått et dypt rotfeste blant mange i Russland.

Før ville politiske ledere organisert fredsmarsjer mot russisk aggresjon mot Georgia og Ukraina, men slike stemmer er i stor grad stilnet

—  Karen-Anna Eggen

I spørsmål om Ukraina råder det en stor samstemthet blant respondentene, også når man tar høyde for alder. Dette kan forklares med «Ukraina-trøtthet» og mangel på alternative eller kritiske røster i Russland. Som påpekt av den russiske statsviteren, Maria Snegovaya, sitter de fleste utfordrerne til Putin-regimet i fengsel eller i eksil. Før ville politiske ledere organisert fredsmarsjer mot russisk aggresjon mot Georgia og Ukraina, men slike stemmer er i stor grad stilnet.

Snegovaja gjør også et poeng ut av at russere er mer opptatt av inflasjon og økonomisk stagnasjon, og at mange ikke nødvendigvis følger utenrikspolitiske utviklingstrekk like nøye. De kjenner ikke krisen på kroppen og ser ikke den militære oppbyggingen på grensen til nabolandet på samme måte som de kjenner på inflasjon og ser høyere priser i butikken. Distansen gjør deg mer mottakelig for informasjonen som serveres fra myndighetshold.

Føler seg pasifisert

Jeg ringte en annen russisk venn som bor i Russland. Han sa at han ikke trodde det ble krig fordi Putin har sagt så tydelig at Russland ikke ønsker krig, og at det strider mot Putins interesser fordi konsekvensene blir så store.

En lignende forklaring knyttet til Putins interesser ble påpekt av Snegovaja. Samtidig sa min russiske venn at dette også handlet om håp fra hans side og at han synes situasjonen er vanskelig. Han representerer en generasjon som aktivt bruker internett og andre kilder til informasjon og følger lite med på russiske nyhetskanaler på TV. Han føler seg pasifisert av alt han leser på nett og retorikken som kjøres på hjemmebane. Dette fordi han hele tiden dras mellom vissheten om at Ukraina ikke er en reell fiende, samtidig som at fiendebildet hele tiden bankes inn.

De senere årene har meningsmålinger jevnt over vist at russere ønsker at forholdet til Vesten skal bedres

—  Karen-Anna Eggen

Ifølge den russiske statsviteren Ekaterina Schulman er dette karakteristisk for det hun kaller Putins hybridregime. Befolkningen manipuleres og pasifiseres ved å bombardere dem med motstridende beskjeder og forklaringer slik at det blir vanskelig å ta stilling til det som foregår.

Få russere som ønsker krig

Vi vet ikke i hvor stor grad eliten i Moskva vektlegger befolkningens syn på konflikten med Ukraina. Det er per i dag mye som tyder på at rasjonale for en eskalasjon allerede er på plass hos Putin og kretsen rundt ham. Det kan også se ut som at de anser den russiske befolkningen som mottakelige for en eller annen form for russisk militær aktivitet. I tillegg har de i senere tid intensivert anti-ukrainsk og anti-vestlig retorikk, inkludert nazi-anklager og beskyldinger om folkemord rettet mot den ukrainske regjeringen.

Samtidig kan for stor folkelig misnøye representere et hinder for den russiske presidentens planer for egen fremtid, Ukraina og europeisk sikkerhetsarkitektur. De senere årene har meningsmålinger jevnt over vist at russere ønsker at forholdet til Vesten skal bedres. Selv om bildet av hvem som står bak dagens spente situasjon spriker mellom Russland og Vesten, er det nok få russere som ønsker krig og mange som heller håper at diplomatiet vinner frem.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt