Derfor ønsker HEF en plass i abortutvalget

Regjeringen har i sin politiske plattform varslet at den vil nedsette et utvalg som skal se på dagens abortlov. Mandatet vil være å se på lovens bestemmelser, oppfølgingen av abortsøkende og alternativer til nemndene.

Dette er kanskje et forsøk på å skyve den interne uenigheten mellom Ap og Sp foran seg, men samtidig kan dette være en god anledning til å få en mer kunnskapsbasert og nøktern abortdebatt enn den vi har opplevd de siste årene.

Skal vi få til en samlet gjennomgang av loven framfor en opphetet debatt basert på enkeltforslag og symbolpolitikk, er det viktig at ulike stemmer og erfaringer inviteres med. Regjeringen bør oppnevne et bredt utvalg bestående av fagfolk og personer med ulik livssynstilhørighet og erfaringer med dagens lov. Det er en kvalitet ved det norske demokratiet at man trekker inn ulike aktører når viktige spørsmål skal utredes. Slik gir vi politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag.

Human-Etisk Forbund har derfor sendt inn forslag om et medlem vi mener kan reflektere ut fra en sekulær fundert etikk og et humanistisk menneskesyn. Vi bidrar gjerne!

Tiden er moden for evaluering

Lenge har det vært en slags borgfred rundt abortloven fra 1978 og den konsensus vi etter hvert har fått rundt selvbestemt abort. De forslagene som har blitt fremmet de siste årene, er med god grunn blitt oppfattet som forsøk på å begrense kvinners selvbestemmelse.

Vi vil gi lege Berit Austveg rett når hun peker på at de senere års hissige abortdebatter har fokusert på ganske marginale forhold – som flerling-graviditeter. Det er likevel ikke vanskelig å forstå at engasjementet mot forslag om innstramninger ble stort, både i lys av hvordan de kom til og hvordan man opplevde alvorlige tilbakeslag for kvinners reproduktive rettigheter i andre land. Det harde debattklimaet kan ha bidratt til at det er viktige debatter vi ikke har tatt.

Særlig to forhold tilsier at tiden er moden for å revurdere gjeldende abortlov. På den ene siden har vi lang erfaring med selvbestemt abort inntil 12. uke, noe som gir oss et godt grunnlag for å evaluere erfaringene med loven. Kanskje er det nå grunnlag for å utvide kvinners selvbestemmelse?

Utgangspunktet er hvordan vi kan gjøre loven bedre og samtidig sikre rom for etisk refleksjon

—  Bente Sandvig

På den andre siden har det skjedd en rivende teknologisk utvikling når det kommer til screening og fosterdiagnostikk, og vi bør spørre oss om dagens lov reflekterer dette på en god nok måte. Det er nylig innført tilbud om tidlig ultralyd og åpnet for bruk av NIPT. Hva betyr det for antall aborter framover? Forhåpentligvis vil det føre til at det blir mindre behov for senaborter enn i dag. På den annen side vil tilgang til mer testing vil stille flere kvinner overfor vanskelige valg.

Hvordan håndterer vi det? Hvilken kunnskap skal man kunne få om fosteret man bærer på? Hele genomet? Hvordan skal vi forstå selvbestemmelse i forhold til dette? Bør det for eksempel bli adgang til å få opplyst fosterets kjønn innen grensen for selvbestemmelse? Hvordan skal den enkelte kvinne og det enkelte par kunne håndtere omfattende informasjon om fosteret?

[ HEF vil ha plass i regjeringens abortutvalg ]

Behov for en kunnskapsbasert debatt

Det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag når man skal vurdere behov for endringer. FHIs oversikt viser at langt de fleste aborter utføres innen uke 9 og at hele 95,4 prosent av alle aborter er selvbestemte. Rundt 90 prosent av søknadene om abort som behandles i nemnd, innvilges og to av tre av de rundt 500 abortene som kalles senaborter, utføres før uke 18.

Siden selvbestemt abort ble innført i 1978, har det vært en jevn nedgang i antall aborter (11081 i nominelle tall i -20) og abortrate (under 10 per 1000 kvinner). Særlig gledelig er nedgangen blant de yngste kvinnene.

Selvbestemmelse som prinsipp

Human-Etisk Forbund tok i 1974 stilling til at avgjørelsen om abort best kan fattes av kvinnen selv, og har siden da forsvart kvinnens rett til selvbestemmelse fram til 12. uke. Så langt har vi ikke tatt stilling til ulike partiers forslag om å utvide grensen for selvbestemmelse. Det er en viktig diskusjon å ta: Er det rimelig at selvbestemmelsen slutter ved 12. uke?

Kjernen i en humanistisk begrunnelse for abortrettigheter er respekt for kvinnen som den nærmeste til å reflektere etisk og fatte valg om sin egen livssituasjon. Kvinnen bør ha rett til å få råd og veiledning, både om selve inngrepet, og om alternativer hvis hun velger å sette et barn til verden. Ikke minst hvis det er snakk om et barn som vil ha særlige behov. Tilgang på sikre aborter trygger kvinners helse og ikke minst fruktbarhet og dermed mulighet til å få barn på et annet tidspunkt.

Vi er klare på at det bør være en reservasjonsrett for medisinsk personale ved selve inngrepet

—  Bente Sandvig

I løpet av de senere årene har vi levert høringsuttalelser når det har dukket opp forslag om å innskrenke retten til selvbestemmelse – forslag om å fjerne § 2 c, krav om nemnd ved selektiv abort ved flerling-graviditeter og fastlegers reservasjonsrett.

Vi er klare på at det bør være en reservasjonsrett for medisinsk personale ved selve inngrepet, men at fastlegen står for langt fra svangerskapsavbruddet til å kunne påberope seg det samme. Det er urimelig å kreve at en fastlege skal kunne reservere seg mot oppgaver en sykehusansatt lege ikke kunne reservere seg mot.

§ 2 c i abortloven ble stående, fastleger skal ikke lenger signere på begjæring av svangerskapsavbrudd, og dermed er det bare krav om nemndbehandling av flerlingabort som står igjen etter de senere års abortdiskusjoner.

Hvordan gjør vi loven bedre?

Både historisk og i samtid vet vi at en streng abortlovgivning ikke fører til færre aborter, men farligere. Heldigvis er det ikke der den nye abortdebatten skal starte: Det er bred konsensus om selvbestemt abort i Norge. Utgangspunktet er hvordan vi kan gjøre loven bedre og samtidig sikre rom for etisk refleksjon når vi stilles overfor ny teknologisk utvikling som utfordrer oss.

[ Partiene vedtok omstridt metode – nå møter de motstand fra Bioteknologirådet ]