Verdidebatt

Tar Norge medaljer under Global Disability Summit?

TOPPMØTE: Vi håper Norge og norske organisasjoner går foran med høye ambisjoner for funksjonshemmede i utviklingspolitikken når de er vertskap for det internasjonale toppmøtet.

I disse dager pågår vinter-OL 2022 i Kina. Mindre kjent er det at Norge under OL er vertskap for det internasjonale toppmøtet Global Disability Summit 2022 (GDS). Her er ikke fokuset på «raskere, høyere, sterkere», men på arbeidet mot global fattigdom, marginalisering og ekskludering. Det skal handle om funksjonshemmedes rettigheter og levekår, særlig i utviklingsland og i internasjonal bistand.

At Norge og våre utøvere har ambisjoner i Beijing er det umulig ikke å få med seg. Hva som er Norges ambisjoner med GDS er det imidlertid vanskeligere å få øye på.

Morten Eriksen

Hva er ambisjonene?

Det er dessverre et faktum – godt dokumentert av Norad – at norsk og internasjonal bistand ikke er innrettet for å følge opp bærekraftsmålenes prinsipp om at «Ingen skal utelates». Funksjonshemmede utgjør 15 prosent av verdens befolkning, og mer enn 800 millioner funksjonshemmede bor i fattige land. Allikevel rapporteres mindre enn tre prosent av norsk bistand som inkluderende, mindre enn en prosent av den humanitære bistanden.

Det er ingen grunn til å tro at internasjonal bistand er bedre. Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, så må funksjonshemmede inkluderes i alt arbeid — nasjonalt og internasjonalt. Et globalt toppmøte bør være en viktig milepæl i dette arbeidet, men da må også deltakerlandene og «utøverne» ha konkrete ambisjoner for hva de vil oppnå. Arrangørlandet må både ha ambisjoner om et godt tilrettelagt toppmøte i en vanskelig koronatid – og vilje til egne forpliktelser og mål.

Norge gjør et imponerende arbeid i å forberede møtet. Men hva er ambisjonene? Og hvilke ambisjoner har norske bistands- og humanitære organisasjoner?

Norges ambisjoner er vanskelige å få øye på

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og statsminister Jonas Gahr Støre har vært tydelige på overordnede og felles globale ambisjoner. Norges egne og konkrete ambisjoner er vanskeligere å få øye på.

Statsråd Tvinnereim har bekreftet at Norge vil kunngjøre to forpliktelser: FN-konvensjonen om rettighetene til funksjonshemmede (CRPD) vil bli inkorporert i norsk MR-lovgivning, og Norge vil presentere sin strategi for inkluderende utvikling. Dette er viktige tiltak, men ikke tydelige milepæler for norsk utviklingspolitikk.

Inkorporering av CRPD i norsk lov har vært et tema siden 2013, og er en del av Hurdalsplattformen. En strategi som vi ikke kjenner innholdet til, er det umulig å vurdere. Organisasjonene leverte forslag og innspill til strategien våren 2021, men vi vet ikke noe om innhold og betydning av det som kommer. Vi trenger åpenhet om norske mål – og en åpen debatt om ambisjonsnivået. Vi trenger også å se at norske organisasjoner melder inn konkrete og ambisiøse mål. Det gjelder både innenfor TOFI-samarbeidet (Together for Inclusion, «lagspillerne») og de individuelle organisasjonene – «utøverne».

Ny strategi for inkluderende bistand

GDS ble arrangert for første gang i London i 2018, med England, Kenya og International Disability Alliance (IDA) som vertskap. Landene og deltakende organisasjoner forpliktet seg på nærmere 1000 mer eller mindre konkrete tiltak, inkludert finansiering.

Norge bidro med finansiering av inkluderende utdanning, signerte en felles intensjonserklæring og fulgte opp på hjemmebane med finansiering av et helt nytt bistandssamarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner og andre bistandsorganisasjoner (TOFI – med Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Plan Norge, Strømmestiftelsen m.fl.). Det ble også igangsatt arbeid med en ny strategi for inkluderende norsk bistand. Vårt håp er at denne blir tydelig og forpliktende, men vi vet ikke.

Det er synd å ha laget tidenes beste digitale toppmøte dersom vi ender opp uten egne medaljer

—  Morten Eriksen

Synd om arrangøren beveger seg med museskritt

«The best Olympic Winter Games ever» erklærte OL-presidenten etter Lillehammer 1994. Norges utøvere hadde forsynt seg godt av premiebordet, og ved avslutningen kom også de gode ordene for gjennomføringen. Kombinasjonen av nasjonal dugnad, profesjonelt arrangement og solid finansiering hadde båret frukt i form av et strålende arrangement – og en overflod av medaljer.

I GDS har Norge høye ambisjoner for arrangementet og alles bidrag. Det vil styrke GDS som milepæl dersom Norge og norske organisasjoner går foran med egne konkrete og høye ambisjoner for funksjonshemmede i utviklingspolitikken. Det er synd om arrangøren selv beveger seg med museskritt når de og vi kunne gjort GDS til en milepæl for inkluderende og rettferdig norsk utviklingspolitikk og humanitær innsats. Det er synd å ha laget tidenes beste digitale toppmøte dersom vi ender opp uten egne «medaljer».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt