Verdidebatt

Abortkampen er ikke historie

ABORT: Etter et tiår preget av kamper om abortlovgivningen, er vårt håp at vi endelig skal kunne fjerne abortnemndene. Vi i AUF skal gjøre vår del av jobben for at det skjer.

I 1913 foreslo Katti Anker Møller at kvinner som fikk utført abort ikke skulle straffes. Det var et radikalt forslag i en tid hvor abort var ulovlig og kunne resultere flere år i fengsel. «Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frihet og under vårt eget ansvar», sa hun og startet kampen for fri abort i Norge.

I 1969 tok Grethe Irvoll ordet på Arbeiderpartiets landsmøte og sa «det er nå på tide at kvinner blir ansett verdige til å selv treffe avgjørelsene om å kunne gi sine barn rett til å bli født ønsket til verden» og så foreslo hun retten til selvbestemt abort. Det ble vedtatt med overveldende flertall.

Åtte år etter, i 1977, ble Arbeiderpartiets forslag vedtatt i Odelstinget med én stemmes overvekt. Høyre stemte imot. Fra 1978 hadde kvinner endelig større grad av selvbestemmelse over egen kropp. Takket være blant annet Katti Anker Møller, og Grethe Irvoll. Og takket være hundretusener av feminister som har gått i demonstrasjonstog, påvirket politikken, aksjonert, svart på høringer og stått i kampen.

Leiar i AUF Astrid Hoem er glad for at Støre-regjeringa skal satse på psykisk helse for unge. Foto: Torstein Bøe / NTB

Ingen kamper er vunnet for evig

Abortloven fra 1978 var et skjørt kompromiss. Dessverre har de siste årene vist oss at ingen kamper er vunnet for evig. Og at en del politikere ikke holdt i sin del av kompromisset. Jeg, og mange unge kvinner i dag, tok i mange år for gitt at likestillinga skulle gå en vei, framover. At angrep mot kvinners rett til å bestemme over egen kropp hørte fortiden til, eller at det var kamper vi støttet søstre andre steder i verden i. Derfor ble skuffelsen og sjokket ekstra stort når vi måtte ta til gatene også her.

I 2014 foreslo Erna Solberg å innføre reservasjonsrett for leger. Legene skulle selv få bestemme om de ville henvise til abort. Kvinner i sitt livs kanskje vanskeligste øyeblikk skulle risikere å møte en lege som fordømte valget deres og nektet å henvise videre. Tusenvis av feminister tok til gatene. Kampen ble vunnet. Det ble ingen reservasjonsrett for leger.

I 2018 foreslo Erna Solberg å endre abortlovens paragraf 2C, som sier at kvinner kan ta abort etter uke 18 om barnet er alvorlig sykt. Igjen foreslo de en innskrenking i kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Igjen tok tusenvis av feminister til gatene. Igjen ble kampen vunnet. Det ble ingen endring av abortlovens paragraf 2C.

Helsesystemer som lytter til kvinner, som er til for kvinner. Det må være idealet vi skal strekke oss etter

—  Astrid Willa Eide Hoem

Varige sprekker i det skjøre kompromisset

Men i 2019 skjedde det igjen. Etter to mislykkede forsøk på å endre abortloven vil Erna Solberg forhandle om kvinnekroppen for å sikre seg selv makt. For første gang på 40 år ble abortloven politisk endra. Den ble stramma inn. De tusenvis av feministene som tok til gatene ble ikke lytta til. Det var viktigere å kjøre svart statsrådbil enn å hegne om abortloven.

Med de endringen slo Høyre-regjeringa sammen med KrF varige sprekker i det skjøre kompromisset fra 1978. For hvis de skulle presse gjennom innstramminger, hvorfor skal vi som vil ha liberalisering sitte stille i båten? Debatten som kom etter er en direkte konsekvens av den stemoderlige behandlingen av abort-kompromisset fra Høyre-regjeringa gjennom flere år.

For oss som kjemper for å fjerne abortnemndene er grunnen ganske enkel. Selvbestemt abort til uke 18 handler om å bringe abortloven tilbake til det som var hensikten, at det er vi kvinner som bestemmer selv, ingen andre.

Abortnemnda er gammeldags

Norske kvinner burde ha like gode rettigheter over egen kropp som våre søstre i Sverige, Storbritannia og andre land som aldri har hatt abortnemnder. Det er også land hvor færre tar senaborter enn i Norge. Helsesystemer som lytter til kvinner, som er til for kvinner. Det må være idealet vi skal strekke oss etter.

Abortnemndene er en eldre ide om at norske kvinner ikke klarer å ta egne valg. Problemet ligger ikke i at de ikke godkjenner abort etter uke tolv, over 90 prosent av de som søker får det innvilget. Men for de rundt ti prosentene som blir fratatt egen valgfrihet, er det alvorlig. Og for de hundre prosentene som må stå der med lua i handa å be om lov er det en mer-belastning.

Abortnemndene er gammeldagse og utdaterte. Når Høyre-regjeringa først har rokket ved det skjøre kompromisset abortloven en gang var, så er det på tide å gjøre abortloven om til en lov som står seg i 2022. Nemndene hører ikke lengre hjemme.

Abortkampen er ikke historie, den skjer her og nå

—  Astrid Willa Eide Hoem

Flertallet er ikke gitt

I Hurdalsplattformen er det slått fast at det skal settes ned et utvalg som skal se på alternativer til dagens nemnder. Det er et viktig skritt i riktig retning. Så snart utvalget har gjort sitt, vil det bli diskusjoner på Stortinget – og helt sikkert rundt mange middagsbord rundt omkring i Norge.

Mange av partiene på Stortinget går nå inn for å gi kvinner mer frihet og selvbestemmelse, og flere legger opp til at egne representanter kan votere fritt i saken. Men et flertall er ikke gitt. Etter et tiår preget av kamper om reversering i abortlovgivningen, er vårt håp at vi endelig skal kunne fjerne abortnemndene. Vi i AUF skal gjøre vår del av jobben for at det skjer.

Abortkampen er ikke historie, den skjer her og nå. Og når historia om likestillingskampen skrives i framtida. Så skal vi kunne si at vi var der da det skjedde. I historiebøkene vil Katti-Anker Møller, Grethe Irvoll og dagens kamp for å fjerne abortnemndene stå skrevet inn sammen.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt