Frelsesarmeen vil ta et fornyet oppgjør

HOLOCAUST: Vi tok et oppgjør med nazi-sympatisører i ledelsen allerede i 1945. Men oppgjør kan sjelden tas en gang for alle. Også brevet som nå har kommet frem, gjør det naturlig å gå gjennom Frelsesarmeens krigshistorie på nytt.

DET NORSKE HOLOCAUST: I 1942 sendte Frelsesarmeen et brev til likvidasjonsstyret og ba om å få tilbake disposisjonsretten til en leilighet. Der hadde familien Bodd hatt sitt hjem, inntil de ble deportert med Donau (bildet) til Auschwitz.
Publisert Sist oppdatert

I Vårt Land 14.01.2021 spør gjestekommentator Johannes Morken om det er på tide med et oppgjør med Frelsesarmeens krigshistorie generelt og forholdet til jødene spesielt. Bakgrunnen var et brev sendt i 1942 fra Frelsesarmeens eiendomssekretær til likvidasjonsstyret, med anmodning om å få tilbake disposisjonsretten til en av Frelsesarmeens utleieleiligheter i Lakkegata i Oslo. Familien Bodd som leide leiligheten, var blitt deportert med transportskipet Donau, og Frelsesarmeen anmodet om igjen å få benytte leiligheten.

I dag taler snublesteinene utenfor bygården de bodde i, sitt tydelige språk om familien Bodd sin grusomme skjebne i Auschwitz. Like tydelig er det for oss at det er viktig å ta et fortsatt og fornyet oppgjør med vår egen krigshistorie; også i lys av dette brevet som var nytt for oss og som vi leser med stort ubehag.

Brevet var nytt for oss

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP