Vil klima bli et «sputniksjokk» for utdanning?

Da Sovjetunionen sendte opp satellitten Sputnik i bane rundt jorden i 1957 gikk det sjokkbølger gjennom den vestlige verden. Oppskytingen kom overraskende. Det var kald krig og Sovjetunionen hadde vunnet det teknologiske kappløpet.

Spørsmål om hvorfor Vesten lå etter i teknologiutviklingen tvang seg frem. Skolen ble raskt syndebukken, særlig i USA. Det ble konkludert med at utdanningen ikke lenger var «fit for purpose», undervisningen manglet relevans og var utdatert. Svaret ble læreplanreform, med mer fokus på matematikk og naturfag. Store endringer i undervisningen ble innført i USA, og også i Norge.

Om endringene i utdanningen var effektive er det ulike syn på. Men utvilsomt var sputniksjokket en hendelse som tvang frem nye tanker om skolens rolle og innhold.

Skolens avgjørende rolle

Da FNs klimapanel i fjor publiserte sin siste klimarapport, beskrev FNs generalsekretær situasjonen som «kode rød for menneskeheten». Han advarte om at klimagassutslippene er i ferd med å ødelegge planeten og sette milliarder av mennesker i fare og at utslippskutt må komme umiddelbart. Ettersom klimaendringene er menneskeskapte er det også vi mennesker som må få klimaet på rett kjøl. Vil klimakrisen bli vår tids sputniksjokk for utdanning?

En nylig rapport fra FNs utdanningsorganisasjon UNESCO, som greier ut om utdanningens fremtid fram mot 2050, peker i den retningen. Mer enn en million mennesker har gitt sine innspill til rapporten Reimagining our Futures Together fra 2021. Sammen har de kommet frem til fire globale utfordringer som påvirker utdanning, men som også utdanningen kan påvirke. Øverst på listen står klimaendringene.

I rapporten skriver UNESCO at skolen har en avgjørende rolle i å dreie verdens kurs i riktig retning. Det argumenteres med at utdanningen må endres for å skape bærekraftige og rettferdige samfunn. Rapporten peker på at vi må ha en felles visjon om utdanningens formål, som strekker seg over landegrenser. Elevene skal lære ved å gjøre. Skolen skal balansere grunnleggende ferdigheter med kunnskap om økosystemet og menneskerettigheter. Læring skal være tilgjengelig for alle i barndom og voksenliv. Skal vi løse klimakrisen og andre samfunnsutfordringer, må vi tenke og handle sammen.

[ Kjendisøkonomer på Norad-seminar: Kan ikke ignorere at superrike er klimaverstinger ]

Dårlige kår for utdanning

Også FNs generalforsamling ønsket å markere utdanningens avgjørende rolle i å sikre fred og bærekraftig utvikling da den i 2018 vedtok at 24. januar skal være den internasjonale dagen for utdanning. I bærekraftsmål fire om kvalitetsutdanning, peker FN på at skolegang skal ruste elever til å fremme bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og likestilling. De samme ideene gjør seg gjeldende i norsk skole — blant annet gjennom det tverrfaglige temaet Bærekraftig utvikling som ble innført som en del av Kunnskapsløftet i 2020.

«Det er de unge som skal skape fremtiden og gjøre verden til et bedre sted å leve i», skal polfareren, forskeren og humanisten Fridtjof Nansen ha sagt. De siste to årene har pandemien ført til stengte skoler, og elever over hele verden har hatt til dels store læringstap. De unge har hatt dårlige kår for å utdanne seg til å gjøre verden til et bedre sted.

Denne uken ble utdanningsdagen markert verden over. Dagen gir en god påminnelse om hvor viktig det er at alle barn og unge, i alle land og i alle situasjoner, får god og relevant skolegang. Slik kan oppvoksende generasjoner utvikle den innsikten og kunnskapen de trenger for å skape en god fremtid.

[ Klimaministeren: – Vi har gjort en for dårlig jobb ]