Varme kirker og kalde vintre

Kirkemøtet vedtok i høst uttalelsen: «Mer himmel på en truet jord - Den norske kirkes arbeid med klima, miljø og bærekraft mot 2030». Den rommer mange punkter knyttet til hvordan Den norske kirke skal bli en grønnere og mer bærekraftig kirke. Mye av debatten gikk i etterkant rundt oppfordringen til å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje, med lite søkelys på hva kirken selv kan gjøre.

Høye strømpriser for Grue kirke

Nedstengingen av Grue kirke skyldtes i første omgang koronabegrensninger og forhåndsvarsel om svært høy pris på strøm utover vinteren 2022. Å varme opp en kirke med 500 plasser hvor bare 10 prosent av kapasiteten kan utnyttes ble vurdert som dårlig forvaltning. Anslag gjort av kirkevergen gikk i retning av at 80 prosent av vedtatt budsjett for 2022 ville brukt i løpet av tre måneder. Kirkelig fellesråd i Grue vedtok derfor å legge alle gudstjenester og kirkelige handlinger januar og februar til Grue Finnskog kirke på Svullrya, dit er det 25 km fra Kirkenær.

En regnet med at det ville komme reaksjoner på beslutningen. De var utelukkende knyttet til gravferd. Det ikke var verdig å kjøre til Svullrya i forbindelse med gravferd innvendte folk. Det ble også tatt initiativ til en lokal innsamlingsaksjon for å dekke fellesrådets utgifter til strøm.

Men Grue kirkelig fellesråd ville også følge opp Kirkemøtets vedtak om å «prioritere bærekraft og utslippsreduksjoner i forvaltning av kirkebygg». For Grue kirke ligger gjennomsnittlig forbruk av strøm i de tre vintermånedene januar, februar og mars på rundt 50.000 kWh pr måned.

Troverdighet i klimasaken

Om kirken skal bli et troverdig vitne om endring i klima- og miljøspørsmål må det bety at vi må se på hvordan kirkerommene brukes. I det aktuelle tidsrommet hvor Grue kirke var vedtatt stengt var det planlagt tre ordinære gudstjenester. I gjennomsnitt er det fem gravferder pr måned. En ordinær gudstjeneste i Grue kirke, har sjelden mer enn 20 deltakere. I en situasjon hvor det er mennesker som må prioritere mellom strøm/varme eller mat virker det underlig at vi varmer opp kirken «som normalt» og ber om at kommunale tilskudd økes.

Det er et stort behov for bedre og mer kunnskap om strøm og strømsparing.

Vi mener at det er helt nødvendig at kirken lokalt og nasjonalt tenker igjennom bruken av sine kirkerom i vintermånedene etter jul, særlig januar og februar. Noen vil innvende at stengning av kirken kan redusere tilskudd fra kommunen eller at kommunen krever stengning for dermed forsvare kutt. Som kirkelig fellesråd i en liten kommune er det et faktum at det ikke er mulig å be om ytterligere bevilgninger fordi kommuneøkonomien er stram. Kirken ville derfor viser ansvarlighet og holde seg til de reelle økonomiske rammene.

Et høyst betimelig spørsmål

Det er et stort behov for bedre og mer kunnskap om strøm og strømsparing. En rekke spørsmål melder seg: Når blir det økonomisk ufornuftig å senke kontra vedlikeholde temperaturen i et kirkerom? Kan det være lengre perioder med lav temperatur? Kan vi finne andre måter å arbeide på som gjør at kirkerommet i enkelte perioder brukes mer aktivt? Hvordan gjennomføres enøk-tiltak i listeførte og vernede kirkebygg, er bærekraft og utslippsreduksjoner lett forenlige med antikvariske hensyn?

Kirken har sine egne klimautfordringer å hanskes med, dersom den vil bidra til endring er oppvarming av kirker og kirkerom i vintermånedene noe den må se nærmere på. Jesus spør om hvorfor vi ser flisen i vår brors øye, men ikke legger merke til bjelken i vårt eget øye, det er et høyst betimelig spørsmål til Den norske kirke i møte med klima- og miljøutfordringene.