Sekularisering, polarisering og mobilisering

I en oppsummerende kommentar nyttårsaften gjør sjefredaktør Bjørn Bore seg noen refleksjoner om sekularisering og den tiltagende polariseringen i Kristen-Norge. Han bruker debatten om det USA-inspirerte The Send-arrangementet som et eksempel.

Da jeg sist sommer var i ferd med å avslutte manuset til boken Trump, Gud og kirken ble det mer og mer klart for meg at støtten hvite evangelikale kristne ga til Trump, hang sammen med en dyp bekymring i disse miljøene for at også det amerikanske samfunnet er blitt så sterkt preget av sekularisering, særlig blant ungdom. Mange troende skylder på «den liberale eliten» for denne utviklingen.

Særlig i den eldre generasjonen av kristne ble det spørsmål om hvem som kunne ha kraft nok i seg til å gjenreise Amerika som et kristent land. De landet på Donald Trump. Ikke fordi han fremstod som så spesielt gudfryktig, men fordi han allerede i 2015 uttalte at han skulle gjøre mer for de kristne enn noen annen amerikansk president. Han maktet å skape inntrykk av at ved ham ved roret skulle Gud igjen la velsignelsens strømmer flyte over landet. Mange troende hadde en oppfatning av at han var «den eneste som var sterk nok til å utfordre den liberale eliten».

[ Se opp for disse 15 unge kristenprofilene i året som kommer ]

Stormingen av Capitol Hill

En del kristne ledere støttet opp om denne tankegangen. Den tidligere lederen for det største protestantiske kirkesamfunnet i USA, Jack Graham hos sydstatsbaptistene, uttalte etter en middag hos Donald Trump i Det hvite hus «at vi kristne må gjøre det legitimt å ha kjærlighet til makt». Dette kulminerte for ett år siden da troende deltok i stormingen av Capitol Hill. For mange kristne i USA ble dette et stort tankekors. Man fikk et eksempel på hvor langt noen var villige til å gå.

Alt som smaker av mobilisering – og i særlig grad blant unge troende – blir heiet på

—  Helge Simonnes

Dette gjelder ikke bare innen den politiske sfære. Alt som smaker av mobilisering – og i særlig grad blant unge troende – blir heiet på. Med bakgrunn i dette åpenbare reaksjonsmønsteret må det være legitimt å stille spørsmål ved det som importeres fra USA til Norge. Det gjelder i høyeste grad The Send-arrangementet i juni. Høstens omfattende debatt har ikke tatt opp i seg en nødvendig risikovurdering.

Drivkraften i The Send-arrangementer er Ungdom i Oppdrag og dets leder Andreas Nordli. Sistnevnte har gjort et stort poeng ut av dette er et norsk arrangement. Med tanke på at The Send er en internasjonal merkevare som nå bygges opp, er dette for enkelt. Dersom tv-kanalen Fox News hadde etablert seg i Norge, ville hele tyngden i denne merkevaren blitt lagt vekt på.

Ungdom med dype sår

Dette handler ikke bare om det som skjer i Norge. De norske arrangørene bygger opp om den internasjonale merkevaren uten at de har innflytelse på hva som skjer når The Send arrangeres i andre land. Det er skremmende å se hvordan dette slo ut i Miami 2019 og i Sao Paulo i 2020.

Det er store ord om Gud som uttrykkes og som kan skape problemer for de som går inn i denne mobiliseringen. Da jeg jobbet i Vårt Land, ble det mer og tydelig at ungdom satt igjen med dype sår etter å ha møtt sterke utslag av progressiv kristendom.

[ Pastor: – Fekk beskjed om at eg ikkje ba rett sidan barna hadde funksjonshemmingar ]