Den norske kirke (DNK) består av mange menigheter. Folk kan ofte velge blant mange i sine egne nærområder. Disse menighetene er ofte veldig synlige, både på tv og i media ellers. Men det er én type menighet som knapt nevnes: Døvekirken.
Skjult og glemt
Andre juledag har vi vår årlige gudstjeneste på NRK 1. Nevnte mediene noe om denne? De skrev om de andre gudstjenestene i jula. Men hvor ble det av oss? Jeg så at DNK la ut et innlegg på Facebook om gudstjenesten vår, og det er fantastisk. Men det var også alt.
Vi har kun én mediesendt gudstjeneste per år, mens andre menigheters gudstjenester slipper til i ny og ne, på radio tillegg. Vi derimot, er avhengig av sosiale medier for å bli synlig. Jeg opplever at vi skjult og lett glemt.
Når jeg møter jeg mine kollegaer i DNK, er det faktisk en del som er overrasket over det finnes døvekirker
Overrasket over døve prester
Visste du at det er døvekirker spredt rundt i hele Norge? At vi er en kirke for der døve bor – mest i storbyene? Sannsynligvis er det ny informasjon for deg. Når jeg møter jeg mine kollegaer i DNK, er det faktisk en del som er overrasket over det finnes døvekirker. De sier at det er så fantastisk, men er det virkelig det? Er det ikke naturlig at det finnes en tegnspråklig kirke? Det ble til og med vedtatt at tegnspråk skulle inn i språkloven i fjor. Etter så mange år.
Likevel blir folk overrasket over at det finnes døve prester. Så lite kunnskap folk har. Joda, jeg har sett noen menigheter i DNK som har med tegnspråktolk på Facebook, og jeg setter virkelig pris på det. Men hva med oss som er prester og kan tegnspråk?
Samiske kirkesamfunn får bibelen oversatt på sitt språk, dekket av Kirkerådet. Vi må betale selv. Ikke misforstå meg, det er viktig at samene også får bibelen på sitt språk! Men hva med oss? Vi er del av DNK men vi er skjult. Den usynlige kirken.
[ Møt to av Kristen-Norges stjerneskudd: – Å uttale seg offentlig kan være krevende ]