Den svarte kongen i våre hvite kirker

RASISME: Torsdag feirer vi Helligtrekongersdag. Det bør bli en dag da kirken blir utfordret til å se seg selv med svarte øyne.

RASISTISKE TREKK: Den svarte kongen i julekrybben i Ulm Münster ble framstilt med flat panne, store lepper, gullringer i ørene. Det utløste en stor debatt i tyske kirker om rasisme. – Hvor blir det av en tilsvarende debatt i norske kirker? spør Halvor Moxnes.
RASISTISKE TREKK: Den svarte kongen i julekrybben i Ulm Münster ble framstilt med flat panne, store lepper, gullringer i ørene. Det utløste en stor debatt i tyske kirker om rasisme. – Hvor blir det av en tilsvarende debatt i norske kirker? spør Halvor Moxnes.
Halvor Moxnes, Professor emeritus i teologi
Publisert Sist oppdatert

Høsten 2020 havnet de hellige tre konger i julekrybben i en av Tysklands mest kjente kirker, Ulm Münster, i en debatt om rasisme.

Det var reaksjonene på politidrapet på George Floyd som fikk menighetsrådet til å se på figurene i den hundre år gamle julekrybben med nye øyne. Da så de at den svarte kongen hadde klart rasistiske trekk, som en «negerkonge» med overdrevet stor munn, en grotesk kroppsholdning, og med en gullring om foten. Derfor bestemte de at de ikke ville stille kongene fram i julekrybben i fjor.

Dette vakte sterke protester. Men menighetsrådet sto fast, det var også opptatt av å bekjempe hverdagsrasisme i menigheten og i byen. Høsten 2021 ble det bestemt å flytte gruppen av konger til museet i byen på permanent basis.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

afrika jul verdidebatt meninger rasisme