Den svarte kongen i våre hvite kirker

Høsten 2020 havnet de hellige tre konger i julekrybben i en av Tysklands mest kjente kirker, Ulm Münster, i en debatt om rasisme.

Det var reaksjonene på politidrapet på George Floyd som fikk menighetsrådet til å se på figurene i den hundre år gamle julekrybben med nye øyne. Da så de at den svarte kongen hadde klart rasistiske trekk, som en «negerkonge» med overdrevet stor munn, en grotesk kroppsholdning, og med en gullring om foten. Derfor bestemte de at de ikke ville stille kongene fram i julekrybben i fjor.

Dette vakte sterke protester. Men menighetsrådet sto fast, det var også opptatt av å bekjempe hverdagsrasisme i menigheten og i byen. Høsten 2021 ble det bestemt å flytte gruppen av konger til museet i byen på permanent basis.

En viktig, svart konge

Med utgangspunkt i denne hendelsen ville jeg gå etter tradisjonene om de hellige tre konger, og særlig historien om den den svarte kongen. Resultatet ble boken Svarte kong Baltasar. De hellige tre konger: rase, religion og politikk (Dreyers Forlag, 2022). I avslutningen reiser jeg spørsmålet om hvilken betydning den svarte kongen kan ha for den rasismen som finnes i Norge.

Gjennom diskusjonene som ble utløst av den svarte kongen i Ulm, ble han en slags katalysator for holdninger til rase. Det har ikke vært grunnlag for lignende diskusjoner knyttet til norske julekrybber. Men den svarte kongen i julekrybben er den viktigste svarte personen i norsk kristendom, med en opplagt positiv betydning. Det burde bety at kirken skulle engasjere seg hvis svarte i Norge ble utsatt for rasisme. Men hva skjedde da debatten etter drapet på George Floyd kom til Norge?

Kirken nærmest usynlig

Det var stor mediedekning av selve drapet, og senere av de mange demonstrasjonene som fulgte. Norske medier dekket også debatten om strukturell rasisme og hverdagsrasisme i USA. Denne debatten kom også til Norge, og er analysert i en rapport bestilt av Fritt Ord, Rasismedebatten i norske medier 2020.

Temaene som ble tatt opp var i hovedsak strukturell rasisme, hverdagsrasisme og politivold. Rapporten tok også opp hvem det var som deltok i debatten. Det spesielle var at de fleste innleggene ikke kom fra kjente samfunnsdebattanter, men fra «vanlige mennesker». Opplevelsene av rasisme i Norge ble særlig formidlet gjennom sterke skildringer fra personer med innvandrerbakgrunn. De fortalte om ubehagelige opplevelser og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og hudfarge.

Julekrybben er ikke religiøs pynt, den forplikter!

—  Halvor Moxnes

De som engasjerte seg i debatten om rasisme fra majoritetsbefolkningen, var særlig politikere og journalister/redaktører. Deretter fulgte akademikere, kjendiser og organisasjoner. Det mest deprimerende er at kirken bare sto for 1 – én – prosent av omtalene og innleggene!

Kirken har stått for protest mot rasisme på andre måter, for eksempel gjennom forkynnelse, støtte til innvandrere og flyktninger. I kirkens eget visjonsdokument heter det at den «deltek i arbeid mot undertrykking og alle former for vald og overgrep.» Men likevel må det få varsellampene til å blinke at kirken var nærmest usynlig i denne debatten.

Baltasar kan bevisstgjøre

I Ulm ville menigheten bruke konflikten rundt den rasistiske svarte kongen til å fokusere på hverdagsrasismen i lokalsamfunnet og menigheten. Kan norske menigheter og den norske kirke bruke den svarte kong Baltasar til bevisstgjøring om hverdagsrasisme, og bidra til å bekjempe den? Det krever at kirken ikke lar julekrybben få lov til å leve i en religiøs verden med den svarte kongen som et eksotisk innslag.

Hellig tre kongers dag som feires 6. januar, er en dag som markerte den universelle kirke, da hedning-kongene kom for å tilbe Kristus. Det er en lang tradisjon for at de tre kongene representerte hele verden. Derfor var Baltasar nødvendig for at den svarte del av verden skulle være representert i kirken.

Den svarte kongen i Ulm Münster er et eksempel på dem som blir utsatt for hverdagsrasisme.

—  Halvor Moxnes

I Norge har denne dagen lenge vært markert som en misjonsdag. De hellige tre konger ble eksempler på dem som ble kristne gjennom norsk misjonsvirksomhet i Afrika og Asia. Men dette var ikke bare en religiøs virksomhet. Misjonærene og misjonsvirksomheten hang sammen med kolonisering, imperialisme, kulturell dominans. Dette ble i liten grad sett i kirkens fortelling om misjonen. Med en karakteristikk fra en sosialantropolog må vi si: «Europa har ikke sett seg selv med afrikanske øyne.»

Hvordan kan vi se verden med deres øyne som blir rammet? Den svarte kongen i Ulm Münster er et eksempel på dem som blir utsatt for hverdagsrasisme. Samtidig representerer han alle dem som er utsatt for «de hvites privilegier» på globalt nivå, med utbytting og politisk marginalisering.

[ Disse kristenprofilene vil du høre mer fra i året som kommer ]

En aksjonsdag mot rasisme

Derfor bør 6. januar, Hellig tre kongers dag, bli en dag mot rasisme. Det bør bli en dag da kirken, og det norske samfunnet, blir utfordret til å se seg selv med svarte øyne! Dagen må brukes til å løfte frem svartes situasjon og rasisme, ikke bare i verden, men også hverdagsrasismen i Norge.

De hvite kirkene har et særlig ansvar, både for å være tydelige i kampen mot synlig rasisme, og for stadig å være på vakt mot den ubevisste og skjulte rasismen i egne miljøer. Når vi – enten det er som enkeltpersoner eller menigheter og kirker, setter frem en julekrybbe med en svart konge må vi ta på alvor at han representerer alle svarte; lokalt, i landet og i verden. Julekrybben er ikke religiøs pynt, den forplikter!

Her er to eksempler på hva menigheter og kirker kan gjøre: Det ene er å gjøre Hellig tre kongers søndag til et møte mellom majoritetsmenigheter og minoritetsmenigheter. Særlig i Oslo og i andre større byer er det diasporamenigheter fra kirker i Afrika og Asia, med lite kontakt med de etablerte hvite menighetene. Her er det muligheter for å lage felles gudstjenester og sosiale aktiviteter, med sikte på å etablere mer langvarige former for kontakt og fellesskap.

Det andre er å gjøre søndagen til en aksjonsdag mot hverdagsrasisme og for integrering i lokalmiljøet. Det kan gjøres i samarbeid med organisasjoner som anti-rasistisk senter, og på lokalnivå med grupper for folk med minoritetsbakgrunn og organisasjoner med aktiviteter mot rasisme, for eksempel idrettslag.

[ Teolog. «Ti år fra nå vil kristendommens geografiske tyngdepunkt ha flyttet seg lenger sør» ]