Alle, alle vil vi ha med til himmelen
SAMLIV: Jeg forventer at Frikirken og andre frimenigheter endrer syn i samlivsteologien, slik at unge homofile skal slippe de prosessene jeg har gått gjennom.
GUDSBILDE: – En indre prosess startet hvor jeg innså at det gudsbildet jeg hadde vokst opp med, ikke var sunt, skriver kronikkforfatteren.
Aaron Burden / Unsplash
Jeg vil til himmelen, men visste som 12-13 åring at dit kom jeg ikke dersom jeg fikk meg kjæreste. Så tidlig var jeg klar over at en kjæreste ville være en annen gutt. På Frikirkens campingplass, Dvergsnestangens svaberg, når det var Arena, eller i Kragerø på Skjærgårdsgospel, så jeg på kjekke gutter og misunte de andre som åpenlyst kunne snakke om damer, deres attributter, småkline i Hagekroa eller enda litt mer i et telt.
Jeg gikk hvert år til nattverd avslutningskvelden og ba om tilgivelse for mine syndige tanker og at Gud måtte forandre meg når «hver og en av oss kunne legge fram for Gud det vi hadde på hjertet». Den samme «liturgien» gjentok jeg hver fredag etter korøvelsene når det var bønnesamling i kjelleren. Da jeg var på Reis deg 92 på Lillehammer, nærmet tiden seg for å flytte hjemmefra. Jeg la enda mer fram for Gud min bønn om at han måtte endre meg. Jeg ble aldri bønnhørt.
Livet måtte deles i to
Bestill abonnement her
KJØP
