Fabian og bønnestengelen

Min sønn, Fabian, er ni år og går i 4. klasse. En av Fabian sine favoritthistorier er «Jack og bønnestengelen» og handler om en gutt som blir gitt magiske bønner. Bønnene gror til en gigantisk bønnestengel som Jack klatrer opp, og han kommer til et land i skyene. Navnet «Fabian» betyr «en som dyrker bønneplanter».

Kjeder seg på skolen

Tirsdag, 16. november, satt jeg ved sengen hans for å ønske god natt. Da sa han noe som jeg aldri har hørt han si tidligere. «Lærerne tar over hjernen vår. Og vi kan ikke gjøre det på dem. Skulle ønske at det var motsatt, at vi var lærere og de voksne var barna.» Han hadde klatret opp sin egen bønnestengel, og viste meg sitt land i skyene.

I dette landet er det tydeligvis andre spilleregler. Med sitt nye overblikk fortsatte han, «lærerne burde utvikle seg selv. Hvis de hatet skolen, så kan det hjelpe barna sånn at ikke det samme skjer igjen. Og det kan også hjelpe lærerne å utvikle seg.»

Fabian, og de fleste vennene hans, kjeder seg på skolen. Det er stort sett friminutt, uteskole og gymtimer, som får tommelen opp. Kan det være slik at hvis vi tar bort barnas rett til å velge hva de er nysgjerrige på, så tar vi gleden fra dem? Det kan tenkes at skolens oppgave ikke er, eller burde være, kun instruksjon, men barnets liv.

Samme kveld sa Fabian dette fra sitt land i skyene: «Når man er barn er livet til å leke, ikke til å jobbe.»

Gi min sønn en stemme

Den amerikanske skolekommentatoren, John Holt, skrev for mange år siden at ved siden av retten til liv, så er den mest fundamentale menneskerett, retten til å kontrollere våre egne tanker og vårt eget sinn. Kanskje er denne retten helt naturlig i landet over skyene og at det er dette Fabian vil vise oss?

Fabian fortsetter med å si at hvis du gjør noe over lang tid som du synes er kjedelig, så blir du dårligere og dummere. Hvilken voksen kan være uenig det? Da jeg spør han hvem han vil skal få denne beskjeden, så svarer han «alle lærere i Norge.» Mitt mål er å gi min sønn en stemme, og dette innlegget er den beste måten jeg kan gjøre det på.

[ Dette tjente noen av landets mest markante kristne profiler ]

Lytte til barna

Jeg er selv utdannet lektor og vet at lærere gjør en fantastisk innsats over hele landet vårt. Men er det ikke likevel snart tid for å lytte til barna våre? Kan ikke vi voksne tre litt til siden og la barna vise oss hva de kan, i stedet for det motsatte. For å stole på barna, så må vi voksne først lære å stole på oss selv, og de fleste av oss ble lært opp til at vi ikke var til å stole på som barn.

Frihet, slik jeg tolker det, er barnets rett til å bestemme selv hvordan det vil utforske verden rundt seg, og finne mening med sitt eget liv. Det er ingen annen vei til ansvarlighet og selvstendighet enn frihet. La oss utvide skolerommet sammen og gi våre barn muligheten til å velge seg selv – hver eneste dag.

Avslutningsvis samme kveld sa Fabian dette fra sitt land i skyene: «Når man er barn er livet til å leke, ikke til å jobbe.»