Verdidebatt

Ingen forsoning uten sannhet

FORNORSKINGEN: For at vi skal komme videre mot et forsonet samfunn, må sannheten om fornorskingshistorien komme frem.

Dagfinn Høybråten, sannhetskommisjonen, debatt

Stortingets pågående gransking av fornorsking og urett begått overfor skogfinner, samer, kvener og norskfinner er ukjent for mange i befolkningen. I et innlegg i Vårt Land 6. desember uttrykker seniorforsker Elin Skaar bekymring for dette. Hun mener dersom Sannhets- og forsoningskommisjonen skal lykkes, må majoritetsbefolkningen vite om kommisjonen.

Generalsekretær Dagfinn Høybråten seier Kirkens Nødhjelp opplever at folks solidaritet med menneske som har det vanskeleg, er stor. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB / NPK

Kommisjonens primære mål

Skaar har et poeng, men glemmer noe vesentlig: Det er fornorskingen som har usynliggjort samisk, kvensk, norskfinsk og skogfinsk kultur og språk, og etterlatt et stort kunnskapshull hos majoritetsbefolkningen. Det er en grunn til at kommisjonen er satt til å kartlegge historien og konsekvensene. Den sannhet som kommisjonen søker, skal fylle kunnskapshull og legge grunnlag for videre forsoning. Stortinget er tydelig; uretten har skapt sår som fortsatt finnes og som påvirker forholdet mellom samer, kvener, norskfinner og majoritetsbefolkningen i dag.

Vårt oppdrag er ikke primært å lære opp det norske folk om fornorskingen.

—  Dagfinn Høybråten

Granskingen og kommisjonen i seg selv kan slik sett bidra til å synliggjøre at det har skjedd fornorskning og urett, og hvordan denne har blitt opplevd av de som har blitt utsatt for den. Men rapporten, og ikke minst oppfølgingen av den, er svaret på spørsmålet om hvordan kunnskapen om hva som skjedde skal styrkes i hele befolkningen.

Vårt oppdrag er ikke primært å lære opp det norske folk om fornorskingen. Vi har prioritert å møte de som har blitt utsatt for fornorskingspolitikk og urett. De stemmene som tidligere ikke har blitt hørt eller synliggjort. Deres sannhet må frem. Uten kartlegging av hva som skjedde og hvilke konsekvenser det har blir videre forsoning vanskelig.

Har møtt mye smerte

Utgangspunktet for granskingen er et mørkt kapittel i norsk i historie som strekker seg over en periode på mer enn 150 år. Fornorskingspolitikken kaster lange skygger inn i vår egen tid og handler om tap av språk og kultur for urfolk og nasjonale minoriteter, men også om tap av kulturell rikdom og mangfold for majoritetsbefolkningen.

I november skrev Vårt Land om fornorskingen i den sjøsamiske bygda Billefjord. En bygd som har blitt hardt rammet. Billefjord er bare én av veldig mange steder i Norge som har liknende historier. Siden oppnevningen av kommisjonen i 2018 har kommisjonen jobbet bredt. Både med historisk kartlegging, arkivgransking og ikke minst med mottak av personlige historier. 500 personer har delt sine personlige historier om deres møte med fornorskingen og hvordan den har påvirket dem.

Jeg har møtt mye smerte og tatt imot mange historier om et Norge jeg ikke kjente.

—  Dagfinn Høybråten

Alle er rammet av fornorskingen og har mistet noe, enten de er samer, kvener, norskfinner eller skogfinner, men ikke minst har majoritetsbefolkningen mistet noe på veien med nasjonsbyggingen. Etter å ha jobbet med granskingen siden 2018 har jeg blitt klar over hvor omfattende og hvor alvorlig fornorskingen har vært. Jeg har møtt mye smerte og tatt imot mange historier om et Norge jeg ikke kjente. Det er helt umulig å ikke bli berørt.

Likeverd og kunnskap

Kommisjonen er i gang med å undersøke hvordan majoritetsbefolkningen er påvirket av fornorskingen. I den forbindelse ser vi for eksempel på hvor utbredt det er at kunnskapsmangel og holdninger til samer, kvener, norskfinner og skogfinner får utslag i stereotypier og fordommer. Urovekkende ofte mottar kommisjonen fortellinger fra særlig samer og kvener om diskriminering, og at de er gjenstand for hets og hatprat. Dette kommer fra hele landet og blir fortalt av tre generasjoner. Det er av et slik omfang at vi allerede nå kan si at diskriminering er et alvorlig samfunnsproblem. Og noe må gjøres.

Stortinget har bedt kommisjonen om å foreslå tiltak for videre forsoning. Tiltak som blant annet er egnet for å skape likeverd og fylle kunnskapshull om gruppene og om fornorskingshistorien. De tusenvis av menneskene vi har snakket med i løpet av granskingen forventer et oppgjør med fornorskingen.

For at vi skal komme videre mot et forsonet samfunn er nøkkelen derfor ikke viten om at det finnes en kommisjon, men at sannheten om fornorskingshistorien kommer frem, at majoritetsbefolkningen blir berørt og at myndighetene viser vilje til å rette opp i urett. Først da vil grunnlaget for forsoning være til stede. Kommisjonen er kun startskuddet for dette oppgjøret. Er dere klare?

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt