Kirke uten prest, prest uten Gud?
LIVSSYNSÅPNE SEREMONIER: Til spørsmålet om kirke uten prest, er det ikke vanskelig for meg å svare ja. Ønsket om prest uten «Gud og sånn», er derimot vanskeligere.
KIRKELIG SEREMONI: Prest Aud Irene Svartvasmo tilhører dem som ønsker seg et gravferdsrituale som gir større rom for individuelle tilpasninger. Samtidig kjenner hun stadig oftere et ubehag over manglende respekt for hennes faglighet.
Gorm Kallestad / NTB / Tuva Wallem Skare
Agnes Ravatn satte fyr på debatten om livssynsåpne seremonirom med å ønske seg kirken som ramme for avskjeden, gjerne med organist, men uten prest. Sturla Stålsett har tatt til orde for å anvende gjestfrihet som en metafor å jobbe videre med, med tanke på å åpne kirkene for flere.
Det er et godt innspill i debatten, men fordrer at man også gjennomtenker maktaspektet ved gjestfrihetsmetaforen: «Vert» og «gjest» impliserer at den ene er der på den andres velvilje. Det er i og for seg en sakssvarende beskrivelse i denne sammenheng. Samtidig vi må ikke glemme årsaken til at kirken i dag råder over alle de vakre byggene: Historien om tusen års dominans på livssynsmarkedet, og med det også en unik mulighet til å bruke fellesskapets ressurser til å bygge kirker over hele landet.
Kanskje er tiden nå inne for et regelverk som åpner kirkene for flere? Etter mitt syn er det en arv vi forvalter på vegne av hele fellesskapet.
Bestill abonnement her
KJØP
