Kirkemøtet var salt og lys

Da Matteus skrev sin Jesushistorie midt i 80-årene et sted i Syria, har han tenkt at kirken som kanal for Guds visdom og kjærlighet skal være en veiviser for verden. «Dere er jordens salt», lot han sin Mester si. «Dere er verdens lys!» (Matt. 6.13-16).

Inspirert av den oppstandne hadde Matteus en visjon om at kirken skulle vise verden hvordan livet skulle leves. «Slik skal deres lys skinne for menneskene!»

[ Den norske kirke støtter anbefalinger om stans i oljeleting ]

Bakgrunnen Matteus’ visjon

Dette er bemerkelsesverdig. På Matteus’ tid (ca. 85 e.Kr.) var de kristne utsatt. Jødene hadde lidd totalt nederlag i krigen mot Rom i år 70. Nå strammet de inn for å holde på sin identitet som religiøst fellesskap. Det gikk ut over kristne som inntil da hadde levd i ly av det jødiske. Av historiske årsaker hadde jødene som det eneste folkeslag innenfor det romerske imperium privilegier som ingen andre folk hadde, blant annet fritak fra å ofre til keiseren, noe alle andre var pålagt.

I midten av 80-årene laget jødene en forordning som gjorde at kristne ble utstøtt fra synagogefellesskapet. Dermed mistet de tryggheten. Fra da av måtte de blant annet delta i ofring til keiseren. Nektet de, var det dødsstraff. Dette er bakgrunnen for den utrolige visjonen som Matteus i den oppstandnes navn forkynner til sin menighet: Gå ut til alle folkeslag og gjør dem til Jesu disipler! Menneskeheten er avhengig av dere. Dere er jordens salt! Dere er verdens lys!

Ja, mer enn det. Folkeslagene skulle dømmes på hvordan de hadde tatt imot Jesus-utsendingene, «det dere gjorde mot en av mine minste brødre, gjorde dere mot meg». Utsagnet om de sultne, utstøtte og syke i Matt.25, gjelder ikke verdens lidende generelt, men disiplene, de kristne forkynnere (se min doktoravhandling «Forkynnelse som legitimering» 1978).

[ Flere hundre har meldt seg ut fra Den norske kirke etter Kirkemøtets olje-vedtak ]

Salt og lys

Forfatteren av Matteusevangeliet så arven fra Jesus! Salt og lys. Oppgaven er å forhindre forråtnelse og bevare skaperverket. Det kristne fellesskap kunne bringe menneskeheten videre, være lys som viste vei og redde jorden fra kaos og ødeleggelser.

Vi som ser tilbake på historien må bare konstatere at slik ble det ikke. De kristne grupper og institusjoner ble etter hvert som alle andre: Styrt ikke av det indre gudsriket og kjærlighet, men av ego, av jegbevissthetens begrensede horisont.

Men budskapet er intakt: Jorden bæres av en guddommelig kjærlig hånd og hvert menneske er i sitt indre forbundet med gudskraften. «Guds rike er inne i dere», som det står i Lukasevangeliet. Verden er ikke en kamparena hvor den sterkeste overlever, men et sted hvor den som med mest kjærlighet bærer korset, vinner og fører livet videre.

Oppgaven er å forhindre forråtnelse og bevare skaperverket.

—  Helge Hognestad

Jordens salt i klimasaken

Flere uttalelser i det siste viser at mange tar Jesu ord på alvor. Pave Frans uttalte i 2015 at jorden synes å utvikle seg til et «umåtelig søppeldeponi». Global oppvarming er «en av menneskehetens viktigste aktuelle utfordringer». Å redusere utslipp av drivhusgasser og avslutte forbrenningen av fossile energibærere er helt nødvendig.

260 prester og teologer i Den norske kirke ba i et åpent brev i 2020 regjeringen om å «kutte klimagassutslippene». Og Kirkemøtet i høst ba «regjeringen lytte til anbefalinger fra det internasjonale byrået IEA’s rapport om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel».

Kirkens folk opptrer her som «jordens salt». Kirken står overfor sterke krefter, blant annet «KonKraft», et samarbeid mellom NHO, LO, oljeselskaper og regjeringspartiene og Høyre om å sikre norsk oljevirksomhet gode betingelser, et samarbeid som gjør det nesten umulig å forandre oljepolitikken (Dagsavisen 29.11.21). Sterke krefter som bidrar til fortsatt oljevirksomhet og til økt drivhusgass.

Kirkens visdom

Kirken bærer på en visdom som «ingen av verdens herskere har kjent» sier Paulus, en visdom som kan forandre verden og gjøre jorden til et sted hvor blomster gror i mangfold og kjærligheten utfoldes grenseløst, og hvor lyset skinner for menneskene. Er det slik som Jesus i Matteusevangeliet sier: Verden er avhengig av den?

[ Teologiprofessor Bernt Oftestad: – Den norske kirke er ingen kirke ]