Samarbeidskirker roper på vår hjelp

En stor del av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom. Mye av denne fattigdommen og nøden er knyttet til vanskelige klimatiske forhold. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er i kontakt med mange av dem som lider på grunn av tørke, flom og uvær.

Klimakrise på Madagaskar

Jeg var nylig på Madagaskar. En dag fløy vi fra grønnkledde åser på innlandet, og til brunere og inntørkede dyrkingsområder i sør. I Ambovombe har det ikke regnet på flere år. Slik var det ikke før.

Jeg blir mer og mer klar over de store miljøutfordringene dette landet har. Store deler av Madagaskar har et ugjestmildt klima. Befolkningen her er godt kjent med avsvidde avlinger, oversvømte åkrer og livstruende stormer. De siste tiårenes klimaendringer har gjort vondt til verre for folk som bor på denne øya.

FN har nylig definert et område på Sør-Madagaskar som et av de områdene i verden som er hardest rammet av klimaendringene. Når sola steiker mer enn tidligere og syklonene tar med seg mer av avlingene, blir situasjonen for den fattige jordbruksbefolkningen livstruende. Situasjonen fører til hungersnød i dette området av landet. Noen av dem som overlever, blir tvunget til å flytte inn til storbyene, der arbeidsledighet og et liv i slummen venter dem.

Nødrop fra den gassiske kirken

NMS jobber tett sammen med den lutherske kirken (FLM) på Madagaskar. Dette er en av verdens største lutherske kirker. Den har menigheter spredd ut over det som er blitt kalt for «solskinnsøya». Nå er dette solskinnet i ferd med å bli en forbannelse for befolkningen. Gjennom de mange tusen små menighetene har FLM er nettverk som kan bidra til å bekjempe den nøden og urettferdigheten som gasserne opplever.

I sommer mottok NMS et nødrop fra den gassiske kirken som fortalte om grusomme forhold på Sør-Madagaskar.

—  Helge S. Gaard

NMS har som sin visjon at vi sammen skal dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom. Vi erkjenner at vi er små i den store sammenhengen. Vår innsats for å rette opp i de store klimaendringene som truer verden er ikke stor, men vi har et stort nettverk helt ned på grasrota. Vårt bidrag til å lindre nøden som klimaendringene forårsaker kan være viktig for store befolkningsgrupper.

I sommer mottok NMS et nødrop fra den gassiske kirken som fortalte om grusomme forhold på Sør-Madagaskar. Vi sendte dette nødropet videre til våre givere, som umiddelbart responderte. Pengene fra våre givere gjorde oss i stand til å yte akutt nødhjelp.

Men mine gassiske venner sier at de frykter at den brennende solen og de tøffe klimatiske forholdene kan gjøre frodige åkrene til ørkenområder.

Samarbeidskirker roper på hjelp

Det er ikke bare på Madagaskar at folk sloss med et vanskelig klima. Vi får de samme rapportene fra våre samarbeidskirker i Mali, Kamerun og Etiopia. De ber om hjelp fra oss. Rådville erkjenner vi at akutt nødhjelp ikke er noe mer enn et plaster på såret. Vi hjelper gjerne til med å «sette noen plaster på sårene», men forsøker også å gi en mer varig hjelp. Hjelp til selvhjelp er det beste.

I Etiopia har vår samarbeidskirke søkt hjelp hos landbrukskyndige eksperter. Resultatet er det som kalles «klimasmart landbruk». Ved å tenke kreativt, bruke annet såkorn, ta vare på det vannet som er tilgjengelig og utnytte de lokale ressursene enda bedre, kan bøndene fortsatt bli i stand til å brødfø befolkningen i området. Denne kunnskapen som bøndene i Etiopia nå får del i, kan vi også dele med andre som er rammet av klimaendringene.

NMS har historiske samarbeidslinjer med kirker i mange afrikanske land. Når de nå roper om vår hjelp, kan vi ikke lukke øynene for de behovene våre venner har. Sammen med dem skal vi gi vårt bidrag til at fattigdommen blir utryddet.