Verdidebatt

Ungdom er ikke så skjøre

ALL IN: Mister vi ungdommens iver, er vi ille ute. Det avgjørende er å ha ledere som gir rom for å sette grenser.

Høstens spalter i Vårt Land har vært fulle av skepsis mot og forsvar av arrangementet «The Send», et tverrkirkelig intensivmøte i juni som skal oppfordre ungdommer til kristent engasjement.

Slik jeg oppfatter debatten, er det uenighet om hvorvidt forkynnelsen blir for utfordrende. Tåler ungdommer presset? Eller vil stundens alvor og glød føre til overilte avgjørelser med påfølgende skuffelse over egen tilkortkommenhet?

I kjølvannet av debatten, i årets første adventsuke, undrer jeg på om Gud foretok de samme vurderingene da han ba Maria gå «all in».

Skal verden gå framover, må det settes ungdom på saken

—  Liv Osnes Dalbakken
Liv Osnes Dalbakken skrev Kunsten å tro, om en tankevekkende trosdiskusjon i klassen sin på Ulstein vidaregåande skule. Nå har hun vunnet Vårt Lands tekstkonkurranse, Hev stemmen.

Skal verden få framover

Det var i alle fall et klokt valg å utfordre en tenåring. Skal verden gå framover, må det settes ungdom på saken. Ingenting er så tregt å få i gang som en tenåring, hvis motvilje råder. Men er engasjement og iver først tent, er det full fart forut.

I dag ser vi for eksempel hvordan kampen for klima drives framover av uredde ungdommer som ikke ser hindringer, men løsninger. Foreldregenerasjonen må finne seg i å leve i uro for hvor den ofte unyanserte iveren vil føre, for veien til framgang går ikke gjennom deres hang til risikoanalyse.

Joda, verden trenger realister som advarer mot impulsive avgjørelser som kan være skadelige for både enkeltmennesker og omgivelsene. Men mister vi ungdommens iver og vilje til å ofre noe for saken, er vi ille ute.

Filmens moral

Kanskje er det «The wave» som har skremt oss, TV-filmen som ble vist i utallige klasserom på åttitallet. Basert på en sann historie fra USA forteller filmen historien om en historielærer som gjennom et kontroversielt eksperiment får med seg hele skolen i en totalitær og fascistisk bevegelse.

Plutselig er de litt slappe elevene ivrige og dedikerte, og følger lederen blindt, helt til et par skeptikere begynner å stille spørsmål. For kritikerne blir tilværelsen farlig, og læreren får sin fulle hyre med å avslutte eksperimentet. Filmens moral er hvor lett mennesker kan la seg manipulere hvis det skjer på tilstrekkelig overbevisende måte.

Ledere skal være edruelige

Uten så mye erfaring som ballast, blir ungdom lett revet med. Derfor skal ledere være edruelige i sin oppfordring til å ofre alt for saken. Dette gjelder imidlertid ikke bare i religiøs sammenheng. Hvor ofte advares det mot å engasjere seg fullt og helt på andre arenaer der ungdom er aktive? Ingen kommer øverst på pallen uten dedikasjon og forsakelse. Og selv eneren på det lokale fotballaget som har ofra alt, kan oppleve skuffelsen ved å bli sittende på benken i en ny klubb. Ville det være bedre å la være å satse, så man slapp skuffelsen?

Jeg tror ikke det. Ungdom er ikke så skjøre som kritikerne vil ha det til, noe også Karoline Nyhaug understreker i Vårt Land 8. november. Hun har selv valgt å jobbe med The Send Norge, og protesterer mot umyndiggjøringen av ungdom som hun mener skepsisen mot arrangementet synliggjør.

Det avgjørende blir å ha ledere som gir rom for at det er mulig å sette grenser. En slik leder ble også viktig for meg, da jeg i ungdommen opplevde et møte som kontroversielt, både i form og forkynnelse. «Ta med deg det gode», sa hun. «Det du opplever skurrer, skal du la ligge».

Å satse alt betyr ikke å gå på akkord med sin egen kapital og kapasitet som menneske.

—  Liv Osnes Dalbakken

Å satse alt man har ved bordet

Å gå «all in» er et uttrykk fra pokerspillet, et litt artig paradoks når det her brukes som slagord for et kristent arrangement. Som ved mange andre uttrykk, har innholdet endret seg etter at det ble tatt i bruk i dagligspråket. I poker betyr «all in» å satse alt, men vel å merke alt man har ved bordet. For å unngå at ivrige spillere spilte seg «fra gård og grunn», ble det innført en regel som sier at du bare kan satse det du har på bordet når spillet starter.

Du kan altså ikke supplere ved å ta ut fra sparekontoen eller selge huset. Kloke ledere bør understreke nettopp dette overfor ungdommene på «The send»: Å satse alt betyr ikke å gå på akkord med sin egen kapital og kapasitet som menneske.

Som en klok leder kjente nok Gud Marias kapital og kapasitet så godt, at engelen, tross Marias unge år, kunne forsikre: «Frykt ikke».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt