Verdidebatt

Norge må våge å være kritisk overfor Colombia

FREDSARBEID: Colombia har blitt verdens farligste land å forsvare miljø- og menneskerettigheter. Men dette diskuteres knapt her i Norge, til tross for at vi har vært en støttespiller i arbeidet for fredsavtalen.

Amnesty International, Colombia, debatt

Nylig feiret Colombia at fredsavtalen med geriljagruppen FARC-EP har stått seg i fem år. Fredsavtalen fra 2016 markerte et historisk øyeblikk i colombiansk historie. Det er en omfattende avtale som inneholder en rural reform, politisk deltakelse for den tidligere geriljaen og ofrene i krigen, avvæpning og reintegrering av de stridende, programmer for overgang fra ulovlige til lovlige avlinger, samt en sannhetskommisjon, overgangsdomstol og en enhet for å lete etter de som er forsvunnet.

Samtidig må vi huske at det er flere væpnede grupper som er i krig med staten, og hverandre. Fredsavtalen betyr ikke at det er fred.

FN har registrert over 290 drap på tidligere stridende fra FARC-EP siden fredsavtalen ble signert. Front Line Defenders sin oversikt over drepte menneskerettighetsforkjempere i 2020 på verdensbasis, viser at 53 prosent ble drept i Colombia. Global Witness rangerte igjen Colombia som verdens farligste land å kjempe for klima og miljøet. Situasjonen har blitt verre siden fredsavtalen ble vedtatt.

Staten har sviktet

Det finnes mange lover og initiativer, men disse er for individuelt fokusert, lite bærekraftige og lite tilpasset omstendighetene disse forkjemperne lever under. Myndighetene har heller ikke vist stor nok vilje eller evne til å angripe de strukturelle årsakene som gir opphav til volden ved å avvikle væpnede grupper, skape større statlig tilstedeværelse i rurale områder, anerkjenne urfolks territorier eller lykkes med frivillig overgang fra ulovlig til lovlige avlinger.

Det kan ikke være straffefrihet for dem som dreper miljø- og menneskerettighetsforkjempere.

Mange av disse aktivistene kjemper for ofte for sentrale deler av fredsavtalen, som omfordeling av land, statlig tilstedeværelse og alternativer til dyrking av coca planter. Å flagge slike krav er en trussel mot sterke interesser i Colombia og får ofte alvorlige konsekvenser.

Sterke bånd, liten debatt

Norge og Colombia har mange forbindelser. Vi deltok i tilretteleggingen av fredsforhandlingene og støtter fredsbyggingen. Når det gjelder utviklingspolitikk er Colombia ett av de viktigste landene i Norges partnerlandsstrategi. Oljefondet investerer i landet. I tillegg har vi et omfattende samarbeid med Colombia, Storbritannia og Tyskland for å redusere avskogingen. Under COP26 annonserte nylig de tre europeiske landene at 300 millioner var forpliktet til innsatsen fremover.

Burde norske myndigheter stille tydeligere offentlige krav om menneskerettslige resultater til myndighetene i Colombia?

Norge har positive prioriteringer i Colombia. Kampen for fred, klima og miljø er viktig. Samtidig er det viktig å ha en debatt om resultatene, også når det gjelder menneskerettigheter. Sivilsamfunnet har dialog med norske myndigheter. Men, det virker å være lite debatt om resultatene på Stortinget, og Colombia dekkes overraskende lite i norske medier.

Burde norske myndigheter stille tydeligere offentlige krav om menneskerettslige resultater til myndighetene i Colombia? Er det slik at Norge foretrekker å ta dette bak lukkede dører, og kan man i så fall bevise at dette er effektivt? Muligheten for lokale miljøforkjempere til å drive klimaaktivisme under trygge forhold er nødvendig for å ha en bærekraftig tilnærming til å redusere avskoging. Vi forventer at det stilles utvetydige krav fra norsk side om at Colombia faktisk innfrir og klarer å beskytte de som er flinkest til å vokte skogen fra dem som vil hugge den ned.

Pila i feil retning

Hvis Colombia lykkes med å skape større statlig tilstedeværelse på landsbygda, omfordele land, avvikle væpnede grupper og gi folk alternativer til å dyrke coca så har man oppnådd mye. Men, det kan ikke være straffefrihet for dem som dreper miljø- og menneskerettighetsforkjempere.

Akkurat nå peker mange piler i feil retning. Dette må vi tørre å ha en kritisk offentlig debatt om for å finne ut hvordan Norge kan bidra på best mulig måte.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt