Verdidebatt

Vi trenger flerkulturelle fødselshjelpere

HELSE: Med en presset fødsel- og barselomsorg er noen av taperne kvinner med kort botid i Norge, lav helsekompetanse, lite sosialt nettverk og begrensede norskkunnskaper. De må ikke glemmes av den nye regjeringen.

UVURDERLIG STØTTE: «En flerkulturell doula; en fødselshjelper, er et ekstra tilbud til kvinner i en svært sårbar livssituasjon, skriver kronikkforfatterne, som håper helseministeren ikke glemmer doulaene i regjeringens budsjett.

Sårbare kvinner er mer disponert for uheldige hendelser ved fødsel. Enkelte deler av innvandrerbefolkningen har økt sjanse for komplikasjoner i svangerskap og for den nyfødte. De har økt sjanse for å oppleve dødfødsel, for tidlig fødsel og akutt keisersnitt (Bakken 2016).

Tiden etter fødsel er en sårbar periode for mange. Vi vet at kvinner med tidligere psykiske belastninger oftere utvikler barseldepresjon. Derfor er det ikke overraskende at kvinner fra krig- og konfliktområder er overrepresentert når det gjelder barseldepresjon.

Flerkulturell doula

Flere står frem og skaper åpenhet omkring komplikasjoner og psykisk uhelse knyttet til graviditet, fødsel og barsel. Men det finnes de som ikke har noen å snakke med. De som ikke kan språket. De som mangler digitale ferdigheter. Som er vant til et annet helsevesen. De står helt uten nettverk.

Norske Kvinners Sanitetsforening har jobbet med sårbare gravide kvinner de siste fire årene. Vi kjenner disse kvinnene godt og historiene er mange. For en stund siden ble vi kjent med en kvinne som var nyankommet til landet. Hun hadde reist fra et land i kaos. Helt alene. Hun fødte kun to dager etter ankomst.

Hun hadde reist fra et land i kaos. Helt alene. Hun fødte kun to dager etter ankomst.

En flerkulturell doula; en fødselshjelper, er et ekstra tilbud til kvinner i en svært sårbar livssituasjon. En flerkulturell doula har samme språk og opprinnelsesregion som fødekvinnen, og har selv erfaring med å føde på et norsk sykehus. Hun blir en veiviser inn i det norske helsevesenet. Målet er at dette tiltaket skal være en naturlig del av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for kvinner som er nye i Norge og i en sårbar livssituasjon.

Den nyankomne kvinnen fikk raskt tilbud om en flerkulturell doula ved sin side. Hun fødte ikke alene, men med en som snakket hennes språk. En som var trygg i situasjonen og som kjente systemet. Denne støtten var uvurderlig.

Integrering i praksis

Flerkulturell doula er integrering i praksis. Det er helsefremmende og forebyggende. Vi ser at tilbudet er et nødvendig supplement for å sikre likeverdige helsetjenester.

Dersom tilbudet ikke sikres støtte i statsbudsjettet for 2022, må det legges ned. I dag må vi avvise gravide kvinner som ønsker en flerkulturell doula. Sanitetskvinnene har jobbet hardt for å redde tilbudet og har fått bred støtte fra mange politikere. Rødt og SV har gitt støtte til Flerkulturell doula i sine alternative budsjett. I fjor kom det en merknad til Statsbudsjettet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som understrekte viktigheten av tilbudet.

Hvor er tildelingen?

Men i tilleggsnummeret og i resultatet av budsjettforhandlingene ser vi ingen tildeling. Nå håper vi den nye regjeringen setter handling fremfor ord. Det er siste sjanse. Vil helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol redde Flerkulturell doula fra nedleggelse?

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt