Antirasistisk Senter har de siste par årene jobbet med en rapport om hatefulle ytringer og trusler mot samfunnsdebattanter. Alle informantene i rapporten som nå lanseres har minoritetsbakgrunn. 40 informanter har besvart digitalt spørreskjema anonymt. I tillegg har vi foretatt dybdeintervjuer med åtte personer som vi mener er representative for gruppa.
[ Mina Adampour blir truet når hun ytrer seg. Hun er ikke alene ]
Knebles med hets og trusler
Arbeidet med rapporten har tatt lengre tid enn vi forutså, og det er ikke bare pandemien sin feil. Mange tenker at det de har vært utsatt for ikke er spesielt grovt. Når vi graver dypere viser det seg at det de har opplevd kanskje er grovere enn de husker.
Det er selvfølgelig menneskelig og helt naturlig å ville beskytte seg mot ubehagelige minner. Og det er ikke spesielt hyggelig å være den som i en intervjusituasjon minner informanten på at hen har blitt utsatt for grove hatefulle ytringer og trusler. Forhåpentligvis vil rapporten kunne sette søkelys på et utbredt problem – at folk som tør når andre tier blir forsøkt kneblet med hets og trusler.
[ Bjørn Bore: «Det er trist, men ikke sjokkerende at to NRK-journalister ble arrestert i Qatar» ]
Viktige stemmer stilner
Å ytre seg i offentlighet har sin pris. For noen har prisen vist seg å være for høy. Viktige stemmer stilner fordi vi som samfunn ikke klarer å ivareta dem godt nok. Og det er ikke bare samfunnsdebattantene selv som blir påvirket av hetsen og truslene de blir utsatt for. Som en av informantene til rapporten sa det: «jeg aksepterer at jeg får trussel selv, men jeg aksepterer faktisk ikke at familien min også blir truet».
25 prosent av våre informanter sier at de hatefulle ytringene ikke har begrenset deres deltakelse i den offentlige debatten. Nesten 70 prosent føler at deltakelsen deres i større eller mindre grad har blitt begrenset. Kun tre informanter mener at hendelser de har opplevd har fått dem til å øke sin deltakelse i det offentlige ordskiftet.
Nesten 70 prosent føler at deltakelsen deres i større eller mindre grad har blitt begrenset.
Resultatene som kommer fram i rapporten er på ingen måte overraskende. Likefullt er det ganske nedslående når undersøkelsen viser at de personlige meldingene blant annet har bestått av oppfordring til selvmord, trusler om voldtekt, trusler om nakkeskudd, å få hodet kappet av, kvelning og juling, tegning av en informants ansikt i et gasskammer, beskjed om at du ble glemt av Anders Behring Breivik osv, i tillegg til skjellsord som snylter, gnager, skadedyr, n-ordet mm.
Grov hets
Til tross for at mange av disse meldingene oppleves som grove for oss som ikke har blitt utsatt for dem, er det et fåtall som har anmeldt forholdene. En tredel av informantene har gått til politianmeldelse. Det betyr at to tredeler ikke har anmeldt noe av det de har blitt utsatt for. 63 prosent av informanter med opplevelser som ikke ble anmeldt til politiet sier at det var fordi de ikke følte at hendelsene var grove nok.
Eksempler på ytringer informantene har blitt utsatt for er blant annet «Jævla SV-fitte, du skulle vært drukna i Middelhavet!», eller «Du skulle blitt voldtatt til plukkfisk din jævla muslimelsker». En av informantene sier at «noen skrev at jeg som ‘neger’ burde klorbehandles», en annen forteller om en «Plakat fra Den Nordiske Motstandsbevegelsen med en løkke hengende fra lyktestolpe og beskjed om at det ventet oppgjør med landsvikere».
En tredel av informantene har gått til politianmeldelse.
Disse meldingene dukker opp overalt. I medienes kommentarfelt, på sosiale medier, e-post, telefon, brev, folk som sier eller roper meldinger direkte osv. Informanter forteller om hemmelig telefonnummer, hemmelig adresse, ringeklokke og postkasse uten navn og andre tiltak for å begrense mulighetene for de som står bak hetsen. De forteller om familiemedlemmer som blir oppringt, og om andre som siler post og e-post før de selv får se innholdet.
En påminnelse til alle
Rapporten bør være en påminnelse til alle. Og særlig til oss som i liten grad utsettes for hets og trusler. Vi må tørre å åpne munnen mot uretten andre utsettes for, før terskelen blir enda lavere.