Det farlige bildet
KUNST: Vi i Vesten forstår uendelig lite av bildets makt. Vi har vennet oss til å tro at bildet bare er et bilde, altså noe vi kan omgås helt vilkårlig.
UTFORDRER: «Når Leonardo da Vinci gjengir den uskyldsrene hånden til Jesusbarnet idet den er i ferd med å berøre vismannens gave, utfordres på radikalt vis all hesligheten og ondskapen på jorden, skriver Geir Hellemo om kunstnerens berømte skisse «Vismennenes tilbedelse».
JOAKIM S. ENGER / Leonardo da Vinci
Nok en gang er jeg ganske oppgitt over meg selv. For etter å ha øvd på å se bilder gjennom et helt liv, har jeg på ny opplevd at jeg er nesten like sløv som før. Øynene mine er fortsatt uoppmerksomme og overfladiske.
Og så tenker jeg: Det hadde kanskje vært annerledes om jeg hadde levd i Bysants på 7- eller 800-tallet. For der opplevde de at makthaverne fjernet alle de bildene de møysommelig hadde skapt seg gjennom århundrer.
Alt, absolutt alt som minnet om noe menneskelig, i alle fall dersom det på en eller annen måte vedkom religionen, skulle vekk. Det er nesten umulig å forestille seg hvordan det kan ha blitt opplevd å bli fratatt alt det som generasjoner i århundrer hadde elsket å omgi seg med. Noe lignende skjedde på reformasjonstiden her i Vesten, selv om dette prosjektet aldri ble gjennomført like brutalt som i øst. Men også vi mistet skatter som vi i dag oppfatter som uvurderlige.
Bestill abonnement her
KJØP
